Fagplan for samfunnsfag årsenhet (60 studiepoeng)

Fagplan for samfunnsfag årsenhet (60 studiepoeng) bygger på fagplan for samfunnsfag 1 (30 studiepoeng) og samfunnsfag 2 (30 studiepoeng). Fagplan for samfunnsfag årsenhet godkjent av avdelingens studieutvalg 24. april 2008. Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret.

 

Innledning

Årsstudiet i samfunnsfag tar sikte på å utvikle kunnskaper om og forståelse for det komplekse vekselspillet mellom natur og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Det skal bidra til å utvikle holdninger og initiere handlinger som i dagens samfunn er nødvendige for å ivareta menneskenes sentrale behov, interesser og rettigheter. Studiet legger stor vekt på de fagdidaktiske utfordringene studentene vil møte i grunnskolen, både gjennom fagdidaktiske problemstillinger knyttet til ulike emner, gjennom sammenhengene mellom formål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning i selve studiet og gjennom praksis i grunnskolen.

 

Den teknologiske utviklingen og de vekstorienterte økonomiske systemene gjør at vi i dag står overfor store ressurs- og miljøproblemer. Studiet tar opp sentrale aspekter ved menneskelig utvikling, maktfordeling i ulike samfunn, ressursutnyttelse og miljøutfordringer i vår tid. Etiske problemstillinger og økologisk tenkning i tilknytning til levemåter og samfunnsorganisering vil være sentrale temaer.

 

Samfunnsfag i grunnopplæring og lærerutdanning omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap. Samfunnsfag årsenhet skal legge grunnlag for en bred forståelse av samspillet mellom mennesker, samfunn og miljø i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. Faget skal fremme et aktivt engasjement for å realisere målet om en bærekraftig utvikling i demokratiske samfunn. Reflektert, kritisk og begrunnet holdningsdanning er viktig for en lærer i samfunnsfag ved siden av kunnskaper og ferdigheter.

 

Mål

Studiet har som overordnet formål å utvikle studentenes samfunnsfaglige interesser, kunnskaper, ferdigheter, forståelse, verdibevissthet og handlingskompetanse. Samtidig skal det gi studentene et grunnlag for livslang læring, både som samfunnsmedlem og lærer.

 

Gjennom studiet skal studentene:

·         skaffe seg oversikt over og nærmere innsikt i utvalgte geografiske områder, historiske perioder og aktuelle samfunnsområder og samtidig utvikle kunnskaper, ferdigheter og forståelse knyttet til tverrfaglig temaarbeid som storyline og prosjekter innen samfunnsfag og i forhold til andre fag

·         kunne analysere og bruke grunnskolens læreplanverk, ulike kilder, læremidler og arbeidsmåter selvstendig ut i fra samfunnsfaglig og fagdidaktisk kunnskap og forståelse

·         skaffe seg erfaring med egen innsamling, bearbeiding og presentasjon av samfunnsfaglige/fagdidaktiske data og med pedagogisk utviklingsarbeid innen samfunnsfag

·         utvikle en lærerrolle i samfunnsfag der kunnskaper, forståelse, ferdigheter, engasjement og holdninger inngår i en helhet og der undervisning og annen tilrettelegging for læring bygger på prinsippet om tilpasset opplæring og tverrkulturell forståelse

·         kunne bruke aktuelle hendelser i undervisning og læringsprosesser knyttet til generelle faglige og didaktiske utfordringer

 

Innhold

Fagplanen er delt inn i de tre samfunnsfagene geografi, historie og samfunnskunnskap. Undervisningen og andre aktiviteter er i stor grad knyttet til tverrfaglige emner der alle de tre samfunnsfagene trekkes inn.

 

Studiet organiseres med følgende hovedemner:

-       Samfunnsfagdidaktikk

-       Forbruk og bærekraftig samfunnsutvikling

-       Globale utviklingstrekk med vekt på imperialismen

-       Industrisamfunnets utvikling

-       Norsk historie

-       Det norske politiske systemet

-       Vest-Europa

-       Russland og Baltikum

-       Amerika med vekt på USA

-       Midtøsten

-       Samfunn og sosialisering

 

Geografi

Geografifaget omfatter rom- og stedsdimensjonen i samfunnet. Faget tar opp forskjeller, likheter og sammenhenger mellom områder/regioner og steder og søker å analysere, forklare og forstå slike forhold. I samfunnsfag årsenhet legges hovedvekten på sammenhenger mellom naturressurser, næringsutvikling, befolkningsutvikling, bosetting og flytting, levekår og kulturelle mønstre og på politiske beslutningsprosesser som både påvirkes av og påvirker slike sammenhenger. Fagdidaktiske muligheter og utfordringer blir sterkt knyttet til de faglige emnene/områdene.

 

Gjennom studiet skal studentene:

·         kunne forklare og anvende sentrale samfunnsgeografiske begrep og teorier om sted, rom, territorier, regioner, natur og kultur, befolkning og bosetting, produksjon, fordeling, utvikling og globalisering

·         kjenne til og skaffe seg noe øvelse i å anvende ulike metoder for innsamling, bearbeiding og framstilling av fagstoff i geografi, blant annet bruk av observasjon, ekskursjoner, ulike typer kart, statistikk og grafiske framstillinger

·         kjenne til sentrale utviklingsteorier og kunne anvende en eller flere av disse i analyse av konkrete land eller regioner

·         skaffe seg oversikt over sentrale geografiske trekk i Norge og i noen utvalgte land og/eller regioner

·         skaffe seg kunnskaper om og kunne forklare sammenhenger mellom natur, næring, befolkning, bosetting, flytting, kultur og politikk i noen av landene/regionene valgt ovenfor

·         kunne forklare og forstå hvordan aktuelle samfunnsgeografiske trekk ved disse områdene er påvirket av historiske utviklingslinjer og kunne planlegge, gjennomføre og vurdere tverrfaglige temaer og prosjekter fra disse områdene med geografi som regifag

 

Historie

Historiefaget omfatter utviklingsprosessene i samfunnet med vekt både på kontinuitet og brudd, samarbeid og konflikt innen og mellom ulike samfunn. Faget gir grunnlag for å rekonstruere fortida ut fra tolkning av tilgjengelige kilder, og utvikle en historiebevissthet som knytter fortidas erfaringer sammen med vår egen tid og framtidas utviklingsmuligheter. I samfunnsfag årsenhet legges hovedvekten på utviklingen av sammenhenger mellom økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i enkelte land og regioner og på hvordan politiske beslutningsprosesser er blitt påvirket av og har påvirket slike sammenhenger. Fagdidaktiske muligheter og utfordringer blir sterkt knyttet til de faglige emnene/periodene.

 

Gjennom studiet skal studentene:

·         kunne forklare og anvende sentrale begrep og teorier om historisk bevissthet, kontinuitet og endring, vendepunkter, periodisering, lengdesnitt, tverrsnitt og fordypninger

·         kjenne til og øve på å tolke og bruke ulike typer kilder og metoder for innsamling, bearbeiding og framstilling av fagstoff i historie, blant annet bruk av arkeologisk materiale, skriftlige og muntlige kilder, bilder og film, offentlig statistikk, elektroniske nett, fortelling, drama og ’storyline’

·         skaffe seg oversikt over noen historiske utviklingstrekk fra Norge, de baltiske landene, Russland, Vest-Europa og Amerika, samt globalhistoriske hovedtrekk

·         skaffe seg nærmere kunnskaper om norsk historie fra 1750 til i dag, Russlands/Sovjetunionens historie ca. 1860 - til i dag, Estland etter 1918, europeisk integrasjon etter 1945 og utvalgte perioder fra Latin-Amerikas og USAs historie

·         skaffe seg innsikt i og kunne forklare sentrale utviklingstrekk ved det norske politiske system fra 1814 til i dag med særlig vekt på innflytelse, maktfordeling, valg og demokrati

·         kunne planlegge, gjennomføre og vurdere tverrfaglige temaer og prosjekter fra disse periodene og landene/regionene med historie som regifag

 

Samfunnskunnskap

Samfunnskunnskap omfatter kunnskap om og forståelse av gruppe- og samfunnsdannelse, sosialisering, økonomi, kultur, rettsvesen og politikk. Faget er opptatt av sammenhenger mellom ulike sektorer og nivåer i samfunnet. Det legger vekt på rollemønstre i ulike samfunn og prosesser, funksjoner og institusjoner, preget både av samarbeid og konflikt, påvirkning, beslutningsprosesser og maktfordeling. Faget er sterkt samtidsorientert. I samfunnsfag årsenhet legges hovedvekten på sammenhenger mellom økonomiske, kulturelle og politiske forhold generelt og i noen utvalgte land og regioner – bl.a. med fokus på hvordan geografisk og historisk bakgrunn kan forklare viktige aktuelle samfunnstrekk.

 

Gjennom studiet skal studentene:

·         kunne forklare og anvende sentrale begrep, teorier og modeller om roller, systemer, strukturer, kulturer, prosesser, funksjoner og institusjoner knyttet til sosialisering, produksjon, fordeling og forbruk, politisk deltakelse og maktutøvelse, rettigheter, plikter og rettsvesen, samarbeid og konflikthåndtering - både nasjonalt og internasjonalt

·         kjenne til og skaffe seg noe øvelse i å anvende ulike typer kilder og metoder for innsamling, bearbeiding og framstilling av fagstoff i samfunnskunnskap, blant annet bruk av offentlig statistikk, tekstanalyse, intervju og spørreskjema, observasjon og ekskursjoner, Internett, drama og ’story line’

·         skaffe seg oversikt over sentrale trekk ved politiske systemer og beslutningsprosesser i noen land/regioner/emneområder som det også arbeides med i geografi og/eller historie: Norge, Vest-Europa, Russland/Sovjetunionen, Estland, Latin-Amerika og USA

·         skaffe seg kunnskaper om aktuell internasjonal politikk i et historisk perspektiv, med vekt både på internasjonale konflikter og samarbeidet for bærekraftig utvikling, fredelig konflikthåndtering og menneskerettigheter i FN og andre internasjonale organisasjoner

·         skaffe seg innsikt i hvordan og hvorfor fordommer og etnosentrisme kan oppstå og utvikles og hvordan skolen kan bidra til forståelse for og oppslutning om menneskerettighetene, likestilling, toleranse og flerkulturelt samarbeid

·         kunne planlegge, gjennomføre og vurdere tverrfaglige temaer og prosjekter som handler om emner nevnt ovenfor, der samfunnskunnskap er regifag

 

Organisering og arbeidsmåter

Deltakelse, samarbeid og ansvar for egen læring

Undervisning og annen tilrettelegging for læring i samfunnsfag i grunnskolen forutsetter en mangesidig og samarbeidende lærerrolle. Lærerstudentene må derfor arbeide med ulike former for kunnskaper, ferdigheter og reflektert holdningsdannelse. De felles undervisnings- og læringsprosessene i samfunnsfag årsenhet tar opp disse utfordringene gjennom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, kollokvier, ekskursjoner, klasse/skoleovertakelse, prosjektarbeid, storyline og konkrete metodiske øvelser. Alle disse aktivitetene er lagt opp slik at studentene skal styrke sin kompetanse i forhold til å forene teoretiske og praktiske, faglige og didaktiske, kognitive og etiske utfordringer. Denne helhetlige kompetansen kan studentene vanskelig tilegne seg gjennom selvstudium. Det forutsettes derfor at studenten i hovedsak er til stede i fellessamlingene og tar ansvar for egen læring ved å bli kjent med det stoffet som formidles, bearbeides og drøftes der.

 

Fellessamlingene er lagt til tre dager hver uke, med én hel fagdag. Disse felles aktivitetene dekker rundt 40 prosent av forventet studietid for 60 studiepoeng, og til sammen 80 prosent deltakelse i fellessamlingene er et arbeidskrav og en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene ”Arbeidskrav” og ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse”, under). Det forutsettes at studentene bruker resten av tiden til egen lesning, kollokvier, oppgavearbeid, deltakelse i prosjektarbeid, veiledning m.m.

 

Studietur

I forbindelse med fordypningsemnet ”Russlands/Sovjetunionens og de baltiske statenes geografi, historie og samtid” er det en 8-10 dagers studietur til Russland/Estland. Kostnaden i forbindelse med denne turen er omlag kroner 6000. Studentene må selv finansiere studieturen.

 

Sentrale emner for studieturen er:

-       historisk og kulturell bakgrunn

-       skolesystem og utdanningspolitikk

-       politiske institusjoner og prosesser

-       økonomisk vekst, fordeling og miljøvern

-       utenrikspolitiske utfordringer

 

Deltakelse på studieturen er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene ”Arbeidskrav” og ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse”, under). Tidspunkt for studieturen foreligger ved studiestart. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav.

 

Emneutvalg

Ved studiestart fordeles studentene på emneutvalg. Emneutvalgene består av faglærer og rundt tre studenter. Utvalgene utarbeider emneplaner for hvert hovedemne. Planene inneholder saker av viktighet for organiseringen av emnet, som arbeidsformer, ekskursjoner, veiledning, kriterier for eventuelle arbeidskrav. Alle studenter skal delta i minst ett emneutvalg (se avsnittene ”Arbeidskrav” og ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse”, under).

 

Generelt om arbeidsformer

Studentene skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier blir gjennomgående tatt i bruk, både i den faglige organiseringen av og informasjon om studiet, studentenes eget arbeid, og i undervisning og praksisopplæring. I bruken av IKT og i alt det øvrige fagdidaktiske arbeidet legges det stor vekt på kontakt med grunnskolen. Flerkulturell forståelse og tilpasset opplæring er spesielt viktige utfordringer. De kan blant annet tas opp gjennom skolerettete semester- og prosjektoppgaver, deltakelse i forsøks- og utviklingsarbeid, kontakt med øvingslærere/lærerutveksling og klasse- eller skoleovertakelse.

 

Ekskursjoner (i vanlig undervisningstid) vil bli lagt til ulike institusjoner og organisasjoner i Oslo-området.

 

Forsøks- og utviklingsarbeid

Studentene bør delta i forsøks- og utviklingsarbeid. Formålet er bl.a. å gi studentene erfaringer med systematisk planlegging, utprøving og vurdering av nyskapende didaktiske opplegg i samfunnsfag. Forsøks- og utviklingsarbeid kan organiseres som et rent samfunnsfaglig arbeid eller i samarbeid med andre fag. Det kan f eks inngå som del av klasse/skoleovertakelse, semester- og prosjektoppgaven eller i tilknytning til planlegging, gjennomføring og vurdering av en ekskursjon.

 

Eksempler på temaer:

·         undersøkelse av elevers oppfatning av og forhold til samfunnsfag eller et samfunnsfaglig emne som utgangspunkt for metodiske forslag og utprøvinger

·         registrere, vurdere og utprøve ulike typer av lokale kilder som kan egne seg til undervisning om lokalhistorie/lokalsamfunn på en skole

·         planlegge, gjennomføre og vurdere temaopplegg, storyline og/eller prosjektarbeid i grunnskolen

·         prøve ut eksisterende eller utvikle nytt materiell og nye metoder i samfunnsfagundervisningen i grunnskolen, f. eks. knyttet til bruk av IKT

·         utprøve og vurdere undervisningsopplegg som kan styrke skolens arbeid for likestilling, flerkulturell forståelse, fredelig konflikthåndtering og internasjonal solidaritet

·         analysere, vurdere og utprøve pedagogiske opplegg for ekskursjoner til museer, private og offentlige institusjoner m.m.

 

Ekskursjoner

Oppøving av observasjonsevnen og innhenting av konkret kunnskap gjennom ekskursjoner er sentralt i studiet. Ekskursjonene vil være nært knyttet til faglige emner og utfordringer. Det vil bli lagt opp til ekskursjoner til f. eks. skoler, læremiddelforlag, medieinstitusjoner, museer og politiske institusjoner. Emneutvalgene bestemmer sammen med faglærer tid og opplegg for ekskursjonene, og om det er krav om deltakelse.

 

Skriftlige oppgaver

Studentene skal skrive en oppgave i forbindelse med hovedemnet ”Utviklingen av industrisamfunnet”. Denne vurderes i forbindelse med avsluttende vurdering. For nærmere informasjon, se avsnittet ”Avsluttende vurdering”.

 

Studentene skriver en gruppeoppgave knyttet til studieturen. Gjennom hele studieåret skriver studentene tekster som leveres og godkjennes som arbeidskrav (se avsnittene ”Arbeidskrav” og ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse”, under).

 

Oppgavene skal inneholde både faglige og fagdidaktiske problemstillinger. Faglærer(ne) skal klargjøre forventninger og krav til oppgavene, veilede studentene, godkjenne problemstillinger og vurdere arbeidet.

 

Oppgavene kan inngå i pedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid (se eget punkt om dette ovenfor).

 

Praksisopplæring

For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers obligatorisk praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret.

 

Til den veiledede praksisperioden er det knyttet følgende krav:

-       Studentene skal utvikle sin metodekompetanse ved å gjennomføre en storyline eller et prosjektarbeid.

-       Studentene skal utvikle sin digitale kompetanse gjennom arbeid med elever og IKT.

-       Studentene får tilgang til praksisskolens LMS i tillegg til at de skal bruke høgskolens LMS.

-       Studentene skal benytte prøveverktøyet i høgskolens LMS eller et tilsvarende nettbasert verktøy.

-       Obligatorisk veiledning med faglærer før praksisperioden.

-       Det skal utarbeides en praksisrapport på bakgrunn av disse tre kravene. Nærmere kriterier for rapporten finnes på nettsidene under Praksis.

 

Annen praksis

I periodene med praksisopplæring for studenter i tredje studieår, blir det lagt til rette for annen type praksis og studiearbeid for studenter i fjerde studieår. Emnet ”flerkulturell forståelse og menneskerettigheter” vil prege mye av det faglige innholdet. Samtidig skal studentenes øvrige faglige og metodiske kompetanse trekkes inn.

 

Internasjonalisering

Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold.

 

Studenter som har utenlandspraksis som inkluderer samfunnsfagundervisning, skal sammenligne samfunnsfagundervisningen i Norge og det landet de er i (se avsnittet ”Arbeidskrav”, omlag 1000 ord).

 

Studenter som har studieopphold i utlandet som ikke inkluderer samfunnsfagsundervisning, skal skrive om et samfunnsfaglig emne fra det landet de er i (arbeidskrav, omlag 1000 ord). Arbeidskravet knyttet til utenlandsopphold kommer i stedet for arbeidskravet knyttet til praksis.

 

Samfunnsfag årsenhet kan avsluttes med 30 studiepoeng etter høstsemesteret. Etter særskilt vurdering kan studier i utlandet eller ved annen norsk utdanningsinstitusjon innpasses og godkjennes som siste 30 studiepoeng i samfunnsfag årsenhet, uten sammenslått sluttkarakter.

 

Store deler av studiet er ellers preget av opplæring om og for flerkulturell og internasjonal forståelse. Det gjelder studieturen til Russland og Estland – valg av emner og pensum knyttet til ulike land og regioner, menneskerettigheter og internasjonal politikk – og innholdet i praksisopplæringen, der studentene skal arbeide med emnet menneskerettigheter/flerkulturell forståelse.

 

Vurdering

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

 

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

 

I hovedemnet ”Forbruk og bærekraftig samfunnsutvikling”:

·         Skissere en storyline om et samfunn i førhistorisk tid.

 

I hovedemnet ”Utviklingen av industrisamfunnet”:

·         Faglig rapport fra ekskursjonen, med studentrespons.

·         IKT-oppdrag.

 

I hovedemnet ”Vest-Europa”:

·         Geografioppgave.

 

I hovedemnet ”Amerika og USA”:

·         Lage og presentere et radioprogram.

 

I hovedemnet ”Norsk historie”:

·         Fagartikkel, selvvalgt emne.

 

I hovedemnet ”Globale utviklingstrekk med vekt på imperialismen”:

·         Land- eller regionsstudie med utgangspunkt i en eller flere utviklingsteori(er).

 

I ”Forberedelse til praksis”:

·         Obligatorisk veiledning knyttet til skolepraksisen i vårsemesteret.

 

Andre arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges:

·         Minst én veiledersamtale med faglærer i forbindelse med både gruppeoppgaven og individuell oppgave.

·         Innlevering av et refleksjonsnotat (2000 – 3000 ord) fra praksisopplæringen innen én uke etter avsluttet praksis.

·         Alternativt arbeidskrav for studenter som ikke har anledning til å delta på studietur.

 

Tre av arbeidene skal inngå som del av en digital mappe i forbindelse med eksamen i vårsemesteret. Ètt av de tre arbeidene skal være oppgaven i forbindelse med hovedemnet ”Utviklingen av industrisamfunnet”. For nærmere informasjon, se avsnittet ”Avsluttende vurdering”.

 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

 

Oversikter over kriterier, tidsfrister, IKT-krav, publisering etc. blir utarbeidet i et samarbeid mellom faglærerne og studentene.

 

Vurderings- og veiledningsordningen skal tjene de verdier, formål, emner og arbeidsformer som er sentrale i samfunnsfag. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et tryggere og mer utfordrende læringsmiljø. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Etter hvert emne og hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Vurderingen skal omfatte både prosesser og produkter og vekselvirkningene mellom dem.

 

Følgende hovedformer for vurdering skal stå sentralt:

·         Studentenes vurdering av eget og hverandres arbeid.

·         Studentenes vurdering av faglæreres arbeid, f. eks. planlegging, undervisning og veiledning.

·         Student- og lærervurdering av felles arbeid; f. eks. forholdet planlegging - gjennomføring, gradene og formene for deltakerstyring, forholdet teori - praksis, sammenhengene mellom fagplanens formål og studiets innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning.

·         Faglærers vurdering av studentenes oppgaver, rapporter og lignende.

·         Faglærers og sensors vurdering av studentenes avsluttende eksamensoppgave.

 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

 

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. I helt spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter.

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

 

Skikkethetsvurderingen gjelder bare for studenter som tar studieenheten som en del av sin grunnutdanning.

 

For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet

 

Arbeid med fagovergripende tema

Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se ”Plan for andre avdeling” for nærmere informasjon.

 

Avsluttende vurdering

For å få sluttkarakter i studieenheten må alle eksamensdeler være vurdert til bestått karakter (A-E). Avsluttende vurdering består av tre eksamensdeler som alle teller likt ved fastsetting av sluttkarakteren.

 

Eksamen i høstsemesteret

Eksamen i høstsemesteret består av følgende to eksamenskomponenter:

1.     Skriftlig gruppearbeid knyttet til studietur (20 studiepoeng). Deltakelse på studietur til Russland og Estland inngår i studiet. Forberedelsene til studieturen og studiearbeid i Russland og Estland skjer i grupper på tre til fem studenter. Gruppene skal gjennomføre forstudier, feltarbeid og etterarbeid om ett selvvalgt emne med godkjent(e) problemstilling(er). Problemstilling(er) skal ta opp både faglige og fagdidaktiske spørsmål knyttet til emnet. Før studieturen skal gruppene presentere hovedinnholdet i forstudiene for medstudenter og lærere og få en tilbakemelding på dette. Resultatene av studiearbeidet, presentasjon, feltarbeid og annen type undersøkelser skal sammenfattes i utkast til gruppeoppgave på 6-8000 ord. Utkastet skal publiseres elektronisk på høgskolens LMS innen fastsatt frist etter avsluttet studietur. Hver enkelt student skal kommentere og vurdere minst ett ukast til gruppeoppgave på nettet innen fastsatt frist. Kommentarene kan innarbeides i den endelige oppgaven. Den skal være publisert på nettet innen fastsatt frist og leveres i to trykte eksemplarer. Med unntak av feltarbeidet gjelder samme bestemmelser for studenter som ikke deltar på studieturen.

 

Vurdering av gruppearbeidene foretas av intern sensor, med tilbakemelding om foreløpig vurdering innen fastsatt frist. Resultatet teller en tredjedel av sluttkarakteren.

 

2.     Individuell muntlig eksamen. Etter innlevering av de skriftlige oppgavene avholdes individuell muntlig eksamen knyttet til de skriftlige oppgavene. Etter muntlig eksamen kan den samlete karakteren på det skriftlige gruppearbeidet knyttet til studieturen høyst justeres med én karakter opp eller ned.

 

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått oppgave. Karakteren F brukes ved ikke bestått oppgave. For å få karakter på eksamen i høstsemesteret må begge eksamenskomponenter være bestått.

 

Studenter som stryker på en av komponentene, må avlegge ny/utsatt eksamen i begge komponenter.

 

Nærmere kriterier for presentasjon og vurdering av skriftlig oppgave og vurderingskriterier for muntlig eksamen blir utformet i samarbeid med studentene. Frister for publisering, tilbakemeldinger, innlevering og presentasjon framgår av årsplanen som studentene får ved studiestart.

 

Studenter som ikke har anledning til å delta skal i stedet for deltakelse skrive en oppgave knyttet til det faglige innholdet i studieturen. Krav til og kriterier for godkjenning av denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgaven skal være på 2-3000 ord og forutsetter omlag fire dagsverks arbeid mens studieturen pågår.

 

Eksamen i vårsemesteret

Eksamen i vårsemesteret består av følgende to deleksamener:

1.     Individuell digital mappe (20 studiepoeng). Studentene leverer tre arbeider til samlet vurdering i en digital mappe. Ett av arbeidene skal være oppgaven som er levert i forbindelse med hovedemnet ”Utviklingen av industrisamfunnet”. Denne oppgaven tilsvarer 10 studiepoeng og inngår som del av bacheloroppgave i allmennlærerutdanningen. Oppgaven om utviklingen av industrisamfunnet har et omfang på inntil 5000 ord. Krav og vurderingskriterier for den digitale mappen vil gjøres kjent ved starten av studieåret.

 

Den digitale vurderingsmappen vurderes av intern sensor og teller en tredjedel av sluttkarakteren. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

 

2.     Individuell skriftlig-muntlig eksamen (20 studiepoeng). Eksamen består av en individuell skriftlig disposisjonsoppgave (to timer) som skal begrunnes, kommenteres og utdypes i en muntlig eksamen. Studentene velger oppgave ut fra to oppgitte alternativer. Alternativene for den enkelte student inneholder emner og fagdidaktiske utfordringer som er hentet fra andre deler av pensum enn de delene som studenten har dekket gjennom tidligere innlevert skriftlig prosjektoppgave i gruppe og individuelle skriftlige oppgaver. Eksamen arrangeres som en ’åpen notat’-prøve der studentene, ved siden av LK-06, kan ta med inntil 50 paginerte sider egenproduserte notater fra forelesninger, seminarer, kollokvier, ekskursjoner og litteraturlesning. Nærmere retningslinjer for notater ved denne prøven blir gitt ved studiestart.

 

Individuell skriftlig-muntlig avsluttende eksamen vurderes av ekstern sensor. Resultatet teller en tredjedel av sluttkarakteren. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått.

 

Vurderingskriterier

Symbol

Betegnelse

Kvalitativ beskrivelse for eksamen

A

Fremragende

Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B

Meget god

Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.  Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C

God

Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet.  Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.  God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D

Nokså god

Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.  Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E

Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F

Ikke bestått

Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

 

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Studenter som ikke består eksamen i høstsemesteret og digital mappe i vårsemesteret, kan levere omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på eksamen må velge nytt tema.

 

Studenter som stryker på én av eksamenskomponentene i høstsemesteret, må avlegge ny/utsatt eksamen i begge komponenter.

 

Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter.

 

Pensum

Bergem, Knut, Gunnar Karlsen og Beate Slydal, red. 2002: Menneskerettigheter. En innføring. Humanist forlag. (190 s)

Bruland, K., 1992: Levekår under det industrielle gjennombrudd (20s)

Butenschøn, N., 2009: Midtøsten (432s)

”Det store hamskiftet”, kompendium norsk historie, Samfunnsfag/ALU, avd. LUI, HiO 2008-09 (70s)

Danielsen m.fl., 1991: Grunntrekk i norsk historie, Universitetsforlaget (405s)

Dokken m.fl., 2006: Geografi – landskaper, ressurser, mennesker, miljø. Cappelen. (280 s)

Egge, Åsmund, 1993: Fra Alexander II til Boris Jeltsin (kap. 1-6, 9-10 og 15). Universitetsforlaget. (170 s)

Eriksen, Thomas Hylland og T.A. Sørheim, 2004: Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. (kap. 1-7, 9-11 og 17, og Tillegg/Basisinfo). AdNotam Gyldendal.(150 s)

Eriksen, Tore Linné, 2007: Globalhistoriske hovedlinjer, HiO (185 s)

Frønes, Ivar, 2006: De likeverdige, s.73-171, Gyldendal (98s)

Harnæs, Hilde, 1996: ”…flittigere elv finnes ikke i Norge…”, HiO-notat nr.11(60s)

Industrisamfunnet – et nytt produksjonssystem og ny teknologi, HiO 2008-09 (120s)

Kjeldstadli, Knut, 2005: Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget. Universitetsforlaget, kap. 1, 5, 6, 7, 12, 17, 19-21 (120 s)

Koritzinsky, Theo, 2006: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget. (eksemplene knyttet til videregående opplæring er ikke pensum), (200 s)

Larsen, Ann Kristin, 2007: En enklere metode, Fagbokforlaget (105 s)

Lund, Erik, 2006: Historiedidaktikk for klasserommet,del I og II, Universitetsforlaget. (165 s)

Lundestad, Geir, 2004: Øst, vest, nord, sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk 1945-2000. Universitetsforlaget. (304s)

Mikkelsen, Rolf og Per J. Sætre, 2005: Geografididaktikk for klasserommet. Høyskoleforlaget (240 s)

Rønning, Rolf, 2006: Vårt politiske Norge, Fagbokforlaget (320 s)

Zinn, Howard, 2006: ”USA. Folkets historie”, s.11-269 og 566-712, Forlaget Oktober (300 s)

 

Ca. 50 sider selvvalgt fra Internett om aktuelle samfunnsforhold i de baltiske statene.

Internasjonale forhold og utvikling, kompendium Samfunnsfag/ALU, avd. LUI, HiO 2008-09 (200s)

 

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og etter godkjenning av studieleder.

 

Omlag 4200 sider.