Fagplan for samfunnsfag 1 (30 studiepoeng)

Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av Avdelingsstyret 1. april 2005. Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret.

Innledning

FN har utropt 2005-2014 til tiåret for utdanning for bærekraftig utvikling, og Kunnskaps-departementet har lansert handlingsprogrammet ”Utdanning for et bærekraftig samfunn”. Samfunnsfag 1 tar sikte på å utvikle kunnskaper om og forståelse for det komplekse vekselspillet mellom natur og samfunn. Det skal også bidra til å utvikle holdninger og initiere handlinger som i dagens samfunn er nødvendige for å ivareta menneskenes sentrale behov, interesser og rettigheter. Studiet legger stor vekt på de fagdidaktiske utfordringene studentene vil møte i grunnskolen, både gjennom fagdidaktiske problemstillinger knyttet til ulike emner, gjennom sammenhengene mellom formål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning i selve studiet og gjennom praksis i grunnskolen.

Den teknologiske utviklingen og de vekstorienterte økonomiske systemene gjør at vi i dag står overfor store ressurs- og miljøproblemer. Studiet tar opp sentrale aspekter ved menneskelig utvikling, maktfordeling i ulike samfunnsformer, ressursutnyttelse og miljøutfordringer i vår tid. Etiske problemstillinger og økologisk tenkning i tilknytning til levemåter og samfunnsorganisering vil være sentrale temaer.

Samfunnsfag i grunnopplæring og lærerutdanning omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap, som på ulike måter og samlet kan belyse de temaene og utfordringene som er nevnt ovenfor. Samfunnsfag 1 skal legge grunnlag for et aktivt engasjement for å realisere målet om en bærekraftig utvikling i demokratiske samfunn. Reflektert, kritisk og begrunnet holdningsdanning er viktig for en lærer i samfunnsfag ved siden av kunnskaper og ferdigheter.

Mål

De overordnede målene for samfunnsfag 1er formulert i rammeplanen av 2003. Sentrale mål for studiet er at studentene skal

- utvikle innsikt i menneskets rolle som problemskaper og problemløser i samspillet med natur i ulike samfunn gjennom tidene

- utvikle innsikt i og erfaringer med fagdidaktiske utfordringer og tverrfaglig organisert undervisningsmetoder som storyline og prosjektarbeid

- bevisstgjøre det yrkesetiske perspektivet i sin lærerrolle og utvikle evne og vilje til saklig, redelig og balansert framstilling av kontroversielle spørsmål

- kunne bruke aktuelle hendelser i undervisning

- skaffe seg oversikt over og nærmere innsikt i utvalgte geografiske områder, historiske perioder og aktuelle samfunnsområder, og samtidig utvikle kunnskaper, ferdigheter og forståelse knyttet til tverrfaglig temaarbeid og prosjekter innen samfunnsfag og i forhold til andre fag

- utvikle en lærerrolle i samfunnsfag der kunnskaper, forståelse, ferdigheter, engasjement og holdninger inngår i en helhet og der undervisning og annen tilrettelegging for læring bygger på prinsippet om tilpasset opplæring og tverrkulturell forståelse

Innhold

Studieenheten består av følgende seks hovedemner:

- Bærekraftig samfunnsutvikling

- Industrisamfunnets etablering og utvikling

- Forbruk, avfall og miljø

- Historie med vekt på Norge og globalhistorie med vekt på sammenhenger i den globale maktkampen om ressurser

- Geografi med vekt på Norge og Latin-Amerika

- Samfunnskunnskap med vekt på det norske politiske systemet og internasjonal politikk

Bærekraftig samfunnsutvikling

Emnet handler om samspillet mellom mennesker og økosystemer med stor vekt på ressurs- og utviklingsperspektiver. Med utgangspunkt i nordisk steinalder og de store elvekulturene tar emnet opp spørsmål om hvordan ulike historiske samfunnstyper har brukt naturressursene og hvilke begrensninger og krav som må ligge til grunn for en bærekraftig samfunnsutvikling. Fagdidaktiske utfordringer knyttes nært til disse spørsmålene.

Industrisamfunnets etablering og utvikling

Emnet er forankret i lokale forhold i tilknytning Akerselva. Fra 1850-årene vokste det fram et industrisamfunn som skapte radikalt endrede livsbetingelser for de som bosatte seg der og arbeidet i fabrikkene. Den lokale utviklingen vil sammenliknes med tilsvarende internasjonal utvikling og følges frem til dagens industrisamfunn. I dette hovedemnet skal studentene skaffe seg kunnskaper om industrialiseringsprosessen, teknologiutviklingen og følger for samfunnsutviklingen.

Hovedpunkter:

- Etablering og utvikling av moderne industriproduksjon i Norge

- Konsekvenser av industrialisering for mennesker, samfunnsforhold og miljø

- Energibruk i tilknytning til industrietableringen og senere industriutvikling

- Global oppvarming, internasjonalt arbeid og internasjonale avtaler, Norges oppfølging av avtalene

- Bruk av lokalmiljø for å belyse punktene ovenfor

Forbruk, avfall og miljø

Det moderne forbruks- og industrisamfunnet har ført til en drastisk økning i miljøbelastninger. Avfallet skaper plassproblemer og forurensningsproblemer samtidig som det inneholder verdifulle ressurser. Å redusere avfallsmengdene, øke gjenvinningen og gi resten av avfallet en forsvarlig behandling er derfor høyt prioriterte oppgaver.

I dette hovedemnet skal studentene skaffe seg grunnleggende kunnskaper om avfall og avfallsbehandling. De skal dessuten gjøre seg kjent med begrunnelser og strategier for avfallsreduksjon og metoder for avfallsbehandling. Konkrete eksempler vil i stor grad være hentet fra Oslo-regionen. Holdningskapende aktiviteter som er relevante for arbeidet med temaet avfall i grunnskolen, står sentralt.

Hovedpunkter:

- Sammenhenger mellom masseproduksjon, ressursbruk, energi og miljøproblemer

- Begrunnelser og strategier for avfallsreduksjon, forskrifter og systemer for innsamling og metoder for behandling av avfall

- Holdningskapende aktiviteter beregnet på elever i grunnskolen

Historie

Hovedpunkter:

- Historisk metode og fagdidaktikk

- Norsk historie: Utvalgte temaer fra steinalder til seinmiddelalder og perioden ca. 1800-2000

- Internasjonal historie: Europeiske oppdagelser og erobringer, og utvalgte lands frigjøring fra kolonistyret. Globalhistoriske hovedlinjer. Industrisamfunnets framvekst med vekt på den industrielle revolusjonen og europeisk imperialisme i perioden ca. 1750-1914, og utfordringer knyttet til utviklingsspørsmål i nyere tid

Geografi

Hovedpunkter:

- Geografi – metoder og fagdidaktikk

- Naturressurser, urfolk, befolkningsutvikling, geopolitikk, utviklingsteorier og aktuelle utviklingsutfordringer

- Byens sosiale geografi

Samfunnskunnskap

Hovedpunkter:

- Samfunnsvitenskapelige metoder og fagdidaktikk

- Samfunnsdannelse og samfunnsutvikling generelt

- Aktører, produksjon, interesser, sosialisering og maktforhold i forskjellige samfunn

- Politiske systemer – med særlig vekt på menneskerettigheter og demokratisk deltakelse

- Aktuelle emner fra norsk og internasjonal miljøpolitikk

Organisering og arbeidsmåter

Fagdidaktisk kompetanse - varierte arbeidsformer, tilpassing og deltakerstyring.

Arbeidsmåter

Gjennom samfunnsfag 1 vil studentene møte varierte arbeidsformer. Studentene må gjennom studiet være aktive muntlig, både gjennom ulike framlegg, gjennom debatt og diskusjon og til eksamen.

Emneutvalg

Ved studiets start inndeles studentene i emneutvalg knyttet til hovedemnene i studiet. Emneutvalget har i oppgave sammen med faglærer å planlegge, gjennomføre og evaluere opplegget for hovedemnet. Emneutvalg er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittet ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse”, under).

Digital kompetanse

Både i studentenes studiearbeid og i deres framtidige arbeid er digitale ressurser en stadig viktigere støtte. I arbeid med samfunnsfag er dette spesielt tydelig på grunn av de enorme informasjonsmengdene som er tilgjengelige på internett og andre nettbaserte informasjonskilder. Læringsressurser og kommunikasjonssystemer blir i sterkt økende tempo digitalisert, og digital kompetanse er både nyttig og nødvendig for lærerstudentene. For å utvikle den digitale kompetansen brukes høgskolens LMS til kommunikasjon og publisering. Eksamen i høstsemesteret er basert på IKT, og i forbindelse med studentenes skolepraksis utprøves digitale ressurser.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring betyr at alle elever har krav på undervisning tilpasset egne anlegg og forutsetninger. Dette forutsetter arbeidsformer der elevene er aktive, selv stiller spørsmål og søker kunnskap og veiledning fra mange kilder. Gjennom samfunnsfag 1 tar vi sikte på å bygge opp studentenes kompetanse både til selv å anvende slike arbeidsformer og til å organisere undervisning med disse arbeidsformene.

Det flerkulturelle perspektiv

Studiet forbereder studentene på arbeid i den flerkulturelle skolen. Gjennom arbeid med ulike samfunns forhold til ressurser og miljø, i nåtid og fortid, vil vi skape innsikt i og respekt for ulike måter å leve på. En forutsetning for en allsidig språkutvikling hos elever med andre morsmål er at de får så bred kontakt med ulike sider av samfunnet som mulig. Også på dette området bidrar samfunnsfag 1 ved å gi studentene kompetanse i å organisere elevaktivitet på ulike læringsarenaer.

Likestilling

Den faglige organiseringen av studiet legger vekt på å bruke varierte arbeidsmåter som grunnlag for aktivitetsbasert opplæring som bygger på gjenkjennelse, interesser og erfaringsbakgrunn hos både jenter og gutter. Studiet vil gi anledninger til didaktiske vurderinger av kjønnsperspektivet i fag og arbeidsmetoder.

Praksisopplæring

For nærmere informasjon, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers veiledet praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. I fjerde studieår er det ingen veiledet praksisopplæring.

Det er knyttet spesielle krav til den veiledede praksisopplæringen:

- Studentene skal utvikle sin metodekompetanse ved å gjennomføre en storyline eller et prosjektarbeid

- Studentene skal utvikle sin digitale kompetanse gjennom arbeid med elever og IKT. Studentene får tilgang til praksisskolens LMS i tillegg til at de skal delta i praksisrommet på høgskolens LMS. Studentene skal benytte prøveverktøyet i LMS eller et tilsvarende nettbasert verktøy.

- Obligatorisk veiledningsløp og undervisning i perioden ”Forberedelse til praksis”.

- Det skal utarbeides en rapport på bakgrunn av disse tre kravene. Nærmere kriterier for rapporten finnes på nettsidene under ”Praksis”.

Det er arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen.

Annen praksis

I periodene med praksisopplæring for studenter i tredje studieår, blir det lagt til rette for annen type praksis og studiearbeid for studenter i fjerde studieår.

Studietur

Som en integrert del av hovedemnet ”Industrisamfunnets etablering og utvikling” inngår en studietur til Glasgow. Deltakelse på studieturen er et av arbeidskravene i emnet. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Tidspunkt, kostnad etc. finnes på nettstedet til samfunnsfagseksjonen under ”Studietur”.

Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, avtaler selv alternative arbeidskrav med faglærer. Det utarbeides en individuell avtale i hvert enkelt tilfelle.

Internasjonalisering

Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt i vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal ha ett av sine faggruppefag på utvekslingsstedet. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet faget/fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold.

Vurdering

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

I hovedemnet ”Bærekraftig samfunnsutvikling”:

- Skissere en storyline om et samfunn i førhistorisk tid.

I hovedemnet ”Industrisamfunnets etablering og utvikling”:

- Faglig rapport fra ekskursjonen med studentrespons

- IKT-oppdrag

- Reisebrev fra studieturen

- Alternativt arbeidskrav for studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen (se avsnittet ”Studietur”, over)

I hovedemnet ”Norsk historie”:

- Fagartikkel, selvvalgt emne

I hovedemnet ”Latin-Amerika”:

- Lage et radioprogram

Forberedelse til ”Arbeid med samfunnsfag i skolen” i praksis

- Obligatorisk veiledning knyttet til praksisskolens temaer (tredje studieår). Studenter i fjerde studieår deltar i annen type praksis og veiledning.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurderings- og veiledningsordningen skal tjene de verdier, formål, emner og arbeidsformer som er sentrale i samfunnsfag. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et tryggere og mer utfordrende læringsmiljø. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Etter hvert emne og hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Alle skriftlige arbeider skal følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig vurdering. Vurderingen skal omfatte både prosesser og produkter og vekselvirkningene mellom dem. Følgende hovedformer for vurdering skal stå sentralt:

- studentenes vurdering av eget og hverandres arbeid

- studentenes vurdering av faglæreres arbeid, f. eks. undervisning og veiledning

- student- og lærervurdering av felles arbeid; f. eks. forholdet planlegging - gjennomføring, gradene og formene for deltakerstyring, forholdet teori - praksis, sammenhengene mellom fagplanens formål og studiets innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning

- faglærer(e)s vurdering av studentenes individuelle digitale mappe

- faglærers og sensors vurdering av studentenes avsluttende eksamen

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

I hovedemnet ”Industrisamfunnets etablering og utvikling”:

- Ekskursjon til Akerselva

- Studietur (studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav, se avsnittet ”Arbeidskrav, over”)

I hovedemnet ”Avfall og avfallsbehandling”:

- Ekskursjon til Brobekk

Andre faglige aktiviteter med krav om deltakelse:

- Emneutvalg

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Det legges til rette for at studenter som på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner ikke kan delta, kan gjennomføre tilsvarende ekskursjon(er). Dette avtales direkte mellom student og faglærer.

Oversikter over kriterier, tidsfrister, IKT-krav, publisering etc. blir utarbeidet i et samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på nettstedet til samfunnsfagseksjonen: http://www.lu.hio.no/samfunnsfag/

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet

Arbeid med fagovergripende tema

Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se ”Plan for andre avdeling” for nærmere informasjon.

Avsluttende vurdering

Eksamen i høstsemesteret

Forbruk, avfall og miljø (10 studiepoeng). Eksamen består av følgende fire deler:

1. Deltakelse i prosjektarbeidets ulike faser, nærmere spesifisert i semesterplanen.

2. Godkjente spørsmålsstilling(er) for prosjektet.

3. Gruppepresentasjon av prosjektarbeidet (se nærmere informasjon under)

4. Individuell skriftlig rapport om prosjektet (se nærmere informasjon under)

Gruppepresentasjon av prosjektarbeidet

Alle i gruppen skal delta aktivt i presentasjonen. Gruppepresentasjon skal inneholde:

- klar og ryddig IKT-basert presentasjon av spørsmålsstillingen(e) gruppen har arbeidet med

- metoder og kilder som gruppen har benyttet

- svar på spørsmålsstillingen(e)

- gjennomført et aktivitetsbasert undervisningsopplegg knyttet til det faglige temaet i prosjektet

Individuell skriftlig rapport om prosjektarbeidet

Hver student på gruppen skal utarbeide en skriftlig individuell rapport om prosjektarbeidet på inntil 2500 ord. Det knyttes IKT-krav til rapporten. Nærmere kriterier finnes på fagets nettsted. Rapporten skal inneholde en selvstendig og begrunnet redegjørelse for og vurdering av studentens eget læringsutbytte av prosjektarbeidet, spesielt når det gjelder følgende punkter:

- utvikling av egen digital kompetanse og tanker om framtidig bruk i skolen

- utvikling av prosjektarbeidskompetanse og tanker om framtidig bruk i skolen

- faglig oppsummering av egen gruppes arbeid

- kort oppsummering av minst ett av de andre gruppenes prosjektframlegg

- utvikling av egen kompetanse når det gjelder miljøundervisning, med henvisning til og med konkrete eksempler på samfunnsfaglig stoff fra prosjektet som har bidratt til dette

Eksamen i høstsemesteret vurderes av intern sensor. Det benyttes karakteruttrykket ”Bestått”/”Ikke bestått”. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for å oppnå 10 studiepoeng. Nærmere retningslinjer for eksamen i høstsemesteret og eventuell ny presentasjon/innlevering avtales med studentene ved studiestart og publiseres på fagets nettsted.

Eksamen i høstsemesteret kan inngå som del av bacheloroppgaven i allmennlærerutdanningen.

Eksamen i vårsemesteret

Eksamen i vårsemesteret består av følgende to deler:

1. Individuell muntlig eksamen (10 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor.

2. Individuell digital mappe (10 studiepoeng). Mappen skal inneholde tre utvalgte arbeider med begrunnelse for utvalget. I tillegg skal den inneholde en egenvurdering av arbeidene og relevans for lærerarbeid i grunnskolen. Eksamen vurderes av intern sensor. Nærmere informasjon om krav til utførelse og innlevering, IKT-krav, frist m.m. blir lagt ut på fagets nettsted i god tid før innlevering.

De to eksamensdelene i vårsemesteret vektes likt. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Det gis én sluttkarakter.

For å kunne avlegge eksamen i vårsemesteret må normalt 10 studiepoeng fra eksamen i høstsemesteret være bestått. Arbeidskrav i vårsemesteret og deltakelse i emneutvalg og studietur må være vurdert til godkjent (evt. alternativt arbeidskrav).

Karakterskala

Ved eksamen i høstsemesteret benyttes det karaktervurderingen ”Bestått” eller ”Ikke bestått”. Ved eksamen i vårsemesteret benyttes det en gradert karakterskala med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

Betegnelse	Kvalitativ beskrivelse for eksamen i høstsemesteret
Bestått	I alle delene av studieprøven har studenten demonstrert et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne arbeide med naturfag og samfunnsfag i skolen. Studenten framviser tilfredsstillende forståelse av fagstoffet og bruk av digitale læringsressurser, evne til muntlig og skriftlig framstilling, evne til praktiske ferdigheter og til didaktisk refleksjon.
Ikke bestått	Studenten tilfredsstiller ikke minimumskravene til et eller flere av delene av studieprøven og demonstrerer ikke et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne arbeide med samfunnsfag i skolen. Studenten fremviser ikke en tilfredsstillende evne til didaktisk refleksjon og forståelse av fagstoffet.

Symbol	Betegnelse	Kvalitativ beskrivelse for eksamen i vårsemesteret
A	Fremragende	Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
B	Meget god	Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
C	God	Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
D	Nokså god	Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
E	Tilstrekkelig	Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
F	Ikke bestått	Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenter som ikke består eksamen i høstsemesteret og digital mappe i vårsemesteret, kan levere omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på eksamen må velge nytt tema.

Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter.

Pensum

Bruland, K., 1992: Levekår under det industrielle gjennombrudd (20s)

Industrisamfunnet – et nytt produksjonssystem og ny teknologi, HiO 2008-09 (120s)

Internasjonale forhold og utvikling, kompendium Samfunnsfag/ALU, avd. LUI, HiO 2008-09 (200s)

Dokken m.fl., 2009: Geografi. – landskaper, ressurser, mennesker, miljø, Cappelen (260s)

Eliassen, J. m.fl., 2007: Tidslinjer 1, Aschehoug (320s)

Eliassen, J. m.fl., 2008: Tidslinjer 2, Aschehoug (472s)

Eriksen, T. Hylland og T.A. Sørheim, 2003: Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge (kap. 1-7, 9-11 og 17, og Tillegg/Basisinformasjon). AdNotam Gyldendal (150s)

Fuglestad, Finn, 1995: Latin-Amerika og Karibiens historie, Cappelen (200s)

Harnæs, Hilde, 1996: ”…flittigere elv finnes ikke i Norge…”, HiO-notat nr.11(60s)

Koritzinsky, T., 2006: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget (200s)

Larsen, Ann Kristin, 2007: En enklere metode. Fagbokforlaget (100s)

Lund, E., 2006: Historiedidaktikk for klasserommet. Del II, Universitetsforlaget (100s)

Mikkelsen og Sætre (red.), 2005: Geografididaktikk for klasserommet. (kap. 1, 3, 4, 5 og 10), Høyskoleforlaget. (95 s)

Ryssevik, J., 2002: I samfunnet 3. Norsk politikk. Aschehoug (255s)

”Det store hamskiftet”, kompendium norsk historie, Samfunnsfag/ALU, avd. LUI, HiO 2008-09 (70s)

Omlag 2700 s.

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.