Studieplan for samfunnsfag for tospråklige lærere (30 studiepoeng)

Godkjent av dekan 19. august 2005 på fullmakt fra Avdelingsstyret.

Innledning

Samfunnsfag for tospråklige lærere inngår som ett av to valgfrie skolefag i bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere. Faget tar sikte på å utvikle kunnskaper om det norske samfunnet og forståelse for utviklingslinjer og relasjoner i så vel norske som internasjonale forhold. Det skal også bidra til å utvikle holdninger og initiere handlinger som i dagens samfunn er nødvendige for å ivareta menneskenes sentrale behov, interesser og rettigheter. Studiet legger stor vekt på de fagdidaktiske utfordringene studentene vil møte i grunnskolen, både gjennom fagdidaktiske problemstillinger knyttet til ulike emner, gjennom sammenhengene mellom formål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning i selve studiet og gjennom praksis i grunnskolen.

Samfunnsfag i grunnopplæring og lærerutdanning omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap. Det er en viktig utfordring for samfunnsfag både i lærerutdanningen og i grunnskolen å legge til rette for læringsprosesser som gjør studenter og elever i stand til selv å tilegne seg og formidle samfunnsfaglig forståelse på en kritisk og skapende måte. Reflektert, kritisk og begrunnet holdningsdannelse er derfor en viktig utfordring for samfunnsfag ved siden av kunnskaps- og ferdighetskravene.

Mål

Studentene skal

· skaffe seg oversikt over og nærmere innsikt i utvalgte geografiske områder, historiske perioder og aktuelle samfunnsområder og samtidig utvikle kunnskaper, ferdigheter og forståelse knyttet til tverrfaglig temaarbeid og prosjekter innen samfunnsfag og i forhold til andre fag

· utvikle en lærerrolle i samfunnsfag der kunnskaper, forståelse, ferdigheter, engasjement og holdninger inngår i en helhet og der undervisning og annen tilrettelegging for læring bygger på prinsippet om tilpasset opplæring og tverrkulturell forståelse

Innhold

Studieenheten består av følgende hovedemner:

Historie med vekt på Norge, Vest-Europa og Latin-Amerika

· Historiefagets historie og historiedidaktikk

· Kildekritikk og kildebruk i forskning og undervisning

· Norsk historie: tida fram til reformasjonen og ca.1800-2000

· Internasjonal historie: De store oppdagelsene med vekt på det amerikanske kontinentet og utviklingen i Latin-Amerika. Industrisamfunnets utvikling og europeisk imperialisme, med vekt på perioden ca. 1850-1970. Vesteuropeisk integrasjon i perioden 1950-2000

Geografi med vekt på Norge, Vest-Europa og Latin-Amerika

· Generell innføring i geografi

· Norge og Vest-Europa, med særlig vekt på sammenhengene mellom natur, næring, befolkningsutvikling og miljø

· Latin-Amerika med særlig vekt på naturressurser, urbefolkning, oppdagelser, erobringer, avkolonisering og aktuelle utviklingsutfordringer

· Fagdidaktiske utfordringer generelt – og særlig tilknyttet punktene ovenfor

Samfunnskunnskap med vekt på det norske politiske systemet og internasjonal politikk

· Samfunnsdannelse og samfunnsutvikling generelt

· Aktører, produksjon, interesser, sosialisering og maktforhold i forskjellige samfunn

· Politiske systemer – med særlig vekt på det norske politiske systemet fra 1814 til i dag

· Aktuelle utdanningspolitiske emner fra utdanningspolitikk

· Den flerkulturelle skolen og særlige utfordringer for samfunnsfaget

· Fagdidaktiske utfordringer i samfunnskunnskap – med særlig tilknytning til punktene ovenfor

Arbeid med samfunnsfag i skolen

· Planlegging, gjennomføring og vurdering av tverrfaglige temaer og prosjekter der ett eller flere av samfunnsfagene er regifag

· Fagdidaktiske utfordringer knyttet til flerfaglig og tverrfaglig arbeid

Selvvalgt emne (individuell semesteroppgave)

Studentene velger et fordypningsemne fra et geografisk område utenfor Norge. Det skal i løpet av året skrives en individuell oppgave på 6-8000 ord. Oppgaven har et omfang på 10 studiepoeng. Tema for oppgaven skal være innenfor det selvvalgte emnet, med en problemstilling som tar opp både faglige og fagdidaktiske spørsmål knyttet til temaet. Problemstilling(er) skal godkjennes av faglærer. Studentene melder selv behov for veiledning, men en innledende veiledningssamtale er obligatorisk. Oppgaven skal innleveres senest 1. april 2009.

Den individuelle oppgaven sensureres internt. Vurderingen av oppgaven inngår i den avsluttende vurderingen og teller halvparten ved fastsettelsen av den endelige karakteren (se avsnittet ”Avsluttende vurdering”).

Organisering og arbeidsmåter

Organisering

Samfunnsfag for tospråklige lærere tilrettelegges etter en fleksibel modell med obligatoriske studiesamlinger, nettstøttet undervisning og veiledning. Det vil bli gitt tilbud om undervisning på Høgskolen i Oslo for studenter som foretrekker det framfor utstrakt bruk av nettet.

Arbeidsmåter

Gjennom studiet vil studentene møte varierte arbeidsformer. Studentene må være aktive muntlig, både gjennom ulike framlegg, gjennom debatt og diskusjon og til eksamen.

Digital kompetanse

Både i studentenes studiearbeid og i deres framtidige arbeid er digitale ressurser en stadig viktigere støtte. I arbeid med samfunnsfag er dette spesielt tydelig på grunn av de enorme informasjonsmengdene som er tilgjengelige på internett og andre nettbaserte informasjonskilder. Læringsressurser og kommunikasjonssystemer blir i sterkt økende tempo digitalisert, og digital kompetanse er både nyttig og nødvendig for lærerstudentene. For å utvikle den digitale kompetansen bruker Samfunnsfag for tospråklige lærere både eget nettsted aktivt og læringsmiljøsystemet Fronter til kommunikasjon og publisering. Studieprøven i høstsemesteret er basert på IKT, og i forbindelse med studentenes skolepraksis utprøves digitale ressurser.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring betyr at alle elever har krav på undervisning tilpasset egne anlegg og forutsetninger. Dette forutsetter varierte læringsaktiviteter, differensierte arbeidsoppgaver og arbeidsmåter der elevene er aktive, selv stiller spørsmål og søker kunnskap og veiledning fra mange kilder. Gjennom Samfunnsfag for tospråklige lærere tar vi sikte på å bygge opp studentenes kompetanse både til selv å anvende slike læringsaktiviteter og til å organisere undervisning med disse arbeidsformene.

Det flerkulturelle perspektiv

Studentene på samfunnsfag for tospråklige lærere har flerkulturell bakgrunn. Dette gir en unik mulighet for å arbeid med problemstillinger knyttet til det flerkulturelle og skolens bidrag til å utvikle toleranse, likeverd og flerkulturelt samarbeid. En forutsetning for en allsidig språkutvikling hos elever med andre morsmål er at de får så bred kontakt med ulike sider av samfunnet som mulig. Også på dette området bidrar Samfunnsfag for tospråklige lærere ved å gi studentene kompetanse i å organisere elevaktiviteter på ulike læringsarenaer.

Likestilling

Den faglige organiseringen av Samfunnsfag for tospråklige lærere vil legge vekt på å bruke varierte arbeidsmåter som grunnlag for aktivitetsbasert opplæring som bygger på gjenkjennelse, interesser og erfaringsbakgrunn hos både jenter og gutter. Samfunnsfag for tospråklige lærere vil gi anledninger til didaktiske vurderinger av kjønnsperspektivet i fag og arbeidsmetoder.

Praksis

For generelle opplysninger om praksis, se egen plan for praksisopplæring.

I Samfunnsfag for tospråklige lærere er det også knyttet spesielle krav til den veiledede praksisperioden:

o- Studentene skal utvikle sin metodekompetanse, for eksempel ved å gjennomføre en storyline eller et prosjektarbeid

o Studentene skal utvikle sin digitale kompetanse gjennom arbeid med elever og IKT

o Obligatorisk veiledningsløp og undervisning i perioden Forberedelse til praksis

o Det skal utarbeides en praksisrapport på bakgrunn av disse tre kravene. Nærmere kriterier for rapporten finnes på nettsidene under Praksis.

Studietur

Som en integrert del av hovedemnet Norsk historie arrangeres en studietur, med tilhørende arbeidskrav, til Maihaugen på Lillehammer. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Tidspunkt, kostnad etc. finnes på nettsidene under Studietur.

Student som ikke har anledning til å delta på studieturen, må levere en begrunnet søknad om fritak. Dersom søknaden innvilges, blir studenten pålagt alternative arbeidskrav. Det utarbeides en individuell avtale i hvert enkelt tilfelle.

Vurdering

Vurderings- og veiledningsordningen skal tjene de verdier, formål, emner og arbeidsformer som er sentrale i samfunnsfag. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et tryggere og mer utfordrende læringsmiljø. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Etter hvert emne og hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Vurderingen skal omfatte både prosesser og produkter og vekselvirkningene mellom dem.

Følgende hovedformer for vurdering står sentralt:

· studentenes vurdering av eget og hverandres arbeid

· studentenes evaluering av faglæreres arbeid, f. eks. undervisning og veiledning

· student- og lærervurdering av felles arbeid; f. eks. forholdet planlegging - gjennomføring, gradene og formene for deltakerstyring, forholdet teori - praksis, sammenhengene mellom fagplanens formål og studiets innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning

· faglærers vurdering av studentenes individuelle semesteroppgave

· faglærers og sensors avsluttende vurdering av studentene

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under).

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

I hovedemnet ”Norsk historie”:

o IKT-oppdrag

o Fagartikkel

o Alternativt arbeidskrav for studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen

I hovedemnet ”Vest-Europa”:

o Skriftlig debattinnlegg om europeisk integrasjon, to til fire sider

I hovedemnet ”Latin-Amerika”:

o Skissere en storyline

Oversikter over kriterier, tidsfrister, IKT-krav, publisering etc. blir utarbeidet i et samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på nettsiden.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

I hovedemnet ”Norsk historie”:

o Studietur. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturene, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav (se avsnittene ”Arbeidskrav” og ”Studietur”, over)

I hovedemnet ”Forberedelse praksis”:

o Obligatoriske forelesninger

o Obligatorisk veiledningsrunder knyttet til praksisskolens temaer

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom eller annet dokumentert gyldig fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. I helt spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet

Avsluttende vurdering

Eksamen i høstsemesteret

1. Studieprøve – prosjektorganisert arbeid i gruppe om det norske politiske systemet (10 studiepoeng). Studieprøven består av følgende deler:

· Deltakelse i prosjektarbeidets ulike faser, nærmere spesifisert i semesterplanen

· Godkjente spørsmålsstilling(er) for prosjektet

· Gruppepresentasjon av prosjektarbeidet (se nærmere informasjon under)

· Individuell skriftlig rapport om prosjektet (se nærmere informasjon under)

Gruppepresentasjon av prosjektarbeidet

- Klar og ryddig IKT-basert presentasjon av spørsmålsstillingen(e) gruppen har arbeidet med. Metoder og kilder gruppa har benyttet.

- Svar på spørsmålsstillingen(e).

- Gjennomføre et aktivitetsbasert undervisningsopplegg knyttet til det faglige temaet i prosjektet.

- Alle i gruppen skal delta aktivt i presentasjonen og undervisningen.

- Samlet tid til presentasjon og undervisning er 45 minutter.

Individuell skriftlig rapport om prosjektet

Hver student på gruppa skal utarbeide en skriftlig individuell rapport om prosjektarbeidet på inntil 2000 ord. Det knyttes IKT-krav til rapporten. Nærmere kriterier finnes på nettsidene under Vurdering. Rapporten skal inneholde en selvstendig og begrunnet redegjørelse for og vurdering av studentens eget læringsutbytte av prosjektarbeidet, spesielt når det gjelder følgende punkter:

- Utvikling av egen digital kompetanse og tanker om framtidig bruk i skolen

- Utvikling av prosjektarbeidskompetanse og tanker om framtidig bruk i skolen

- Utvikling av egen kompetanse når det gjelder miljøundervisning, med henvisning til og med konkrete eksempler på samfunnsfaglig stoff fra prosjektet som har bidratt til dette

Det benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått på denne delen av eksamen. Alle deler av studieprøven må være vurdert til bestått for å oppnå 10 studiepoeng i Samfunnsfag 1. Nærmere retningslinjer og frister for studieprøvene avtales med studentene ved studiestart og publiseres på nettsidene under Eksamen.

For å få avlegge eksamen må alle arbeidskrav i forbindelse med hovedemnene i høstsemesteret være vurdert til ”Godkjent” (se avsnittet ”Arbeidskrav”). I tillegg må studenten ha deltatt i alle faglige aktiviteter med krav om deltakelse (se avsnittet ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse”).

Eksamen i vårsemesteret

1. Individuell semesteroppgave (10 studiepoeng). Det skal i løpet av studieåret skrives en individuell oppgave på 6-8000 ord. Tema for oppgaven er selvvalgt, med en problemstilling som tar opp både faglige og fagdidaktiske spørsmål knyttet til temaet. Vurderingen av oppgaven inngår i den avsluttende vurderingen og teller halvparten ved fastsettelsen av den endelige karakteren. Semesteroppgaven vurderes av intern sensor. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Ved stryk eller gyldig grunn til ikke å ha levert oppgaven til fastsatt tid får studenten ny frist for innlevering.

2. Individuell muntlig eksamen (10 studiepoeng). Det benyttes ekstern sensor. Nærmere retningslinjer for eksamen vil foreligge ved studiestart.

De to eksamensdelene i vårsemesteret teller likt. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

For å få avlegge eksamen i vårsemesteret må 10 studiepoeng fra høstsemesteret være bestått og arbeidskravene i vårsemesteret være vurdert til ”Godkjent”. I tillegg må studenten ha deltatt på studietur (se avsnittene ”Arbeidskrav” og ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse”, over).

Vurderingskriterier for Samfunnsfag for tospråklige lærere

Symbol	Betegnelse	Kvalitativ beskrivelse for individuell semesteroppgave og individuell skriftlig eksamen med muntlig eksamensdel
A	Fremragende	Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
B	Meget god	Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.
C	God	Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
D	Nokså god	Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
E	Tilstrekkelig	Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.
F	Ikke bestått	Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Betegnelse	Kvalitativ beskrivelse for studieprøven
Bestått	I alle delene av studieprøven har studenten demonstrert et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne arbeide med samfunnsfag i skolen. Studenten framviser tilfredsstillende forståelse av fagstoffet og bruk av digitale læringsressurser, evne til muntlig og skriftlig framstilling, evne til praktiske ferdigheter og til didaktisk refleksjon.
Ikke bestått	Studenten tilfredsstiller ikke minimumskravene til et eller flere av delene av studieprøven og demonstrerer ikke et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne arbeide med samfunnsfag i skolen. Studenten fremviser ikke en tilfredsstillende evne til didaktisk refleksjon og forståelse av fagstoffet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter.

Pensum

Selvalgt litteratur i forbindelse med fordypningsoppgave, 500 s

Claes, D.H. og Førland T.E., 2004: Europeisk integrasjon, Gyldendal Akademisk

Digernes, Aa.N. m.fl., 2003: Historie.vgs, Verden og Norge etter 1850 Gyldendal

Dokken, Johansen og Øverjordet, 2004: Geografi. Cappelen

Eriksen, Tore Linné, 2007: Globalhistoriske hovedlinjer

Eriksen, Thomas Hylland og T.A. Sørheim, 2003: Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge (kap. 1-7, 9-11 og 17, og Tillegg/Basisinformasjon). AdNotam Gyldendal. (150 s)

Ersland, G.A. og Holden,J.C., 2003: Verden og Norge før 1850, Gyldendal

Fuglestad, 1994: Latin-Amerikas og Karibiens historie, Cappelen

Koritzinsky, T., 2005: Tema- og prosjektarbeid i grunnskolen. Teori og praksis. 3. utg. Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2 og 4. (130 s)

Koritzinsky, Theo, 2002: Samfunnskunnskap - fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget

Lund, Erik, 2006: Historiedidaktikk for klasserommet, Universitetsforlaget

Mikkelsen og Sætre (red.), 2005: Geografididaktikk for klasserommet. Kap. 1, 5 og 10

Ryssevik, Jostein, 2002: I samfunnet 3. Norsk politikk. Aschehoug. (250 s)

Østerud, Øyvind, 1995: "Statssystem og verdenssystem. Internasjonalt anarki og internasjonal orden", i: Statsvitenskap. Universitetsforlaget. (20 s)

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.