Oppdatert 060206 VB
Utviklet av Fagenhet for IKT ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo ©
Generelt - viktig å kunne for alle:
Ekstra for de som kan mye filbehandling fra tidligere, eventuelt vil lære mye nå:
Til skrivgemapper i norsk:
Til øvingsoppgavene - egen fil (nettside)
Etter å ha arbeidet med filbehandling skal du kunne følgende:
Etter å ha arbeidet med digitale mapper og mappevurdering i tilknytnign til "Skrivemapper" i norsk skal du kunne følgende:
Det å kunne håndtere filer er den viktigste ferdigheten vi trenger for å kunne nyttiggjøre oss av IKT som et effektivt verktøy. Svært mange dataproblemer bunner i manglende ferdigheter i filbehandling. Det å forstå hvor noe er, hva det er osv. er en undervurdert del av den digitale kompetanse.
Alle dokumenter, bilder, lyder osv som vi jobber med på datamaskinen lagres som en enhet, en fil. Det å holde orden på filene innebærer dermed å ha oversikt over og få enkel tilgang til alt vi jobber med på datamaskinen. I en bokhylle sorterer vi bøker etter ulike sorteringsmekanismer, kanskje alfabetisk på forfatterens etternavn eller kanskje etter hvilket emne eller hvilken sjanger bøkene sorterer under. Videre har vi permer med dokumenter som logisk hører sammen og vi lager skilleark med en beskrivende tekst som viser hvilke dokumenter vi kan forvente å finne bak skillearket. I Windows er det innebygget et eget program som kan hjelpe oss til å holde en tilsvarende orden på filene våre. Vi bruker Min datamaskin til dette. Som regel finner du et ikon med dette navnet på skrivebordet (Hvis ikke finner du den under Start-knappen). Hvis du dobbeltklikker på ikonet får du opp et vindu som kan se omtrent slik ut:
MERK! I eksemplet har vi valgt å "trykke inn" ikonet merket Mapper 
, og under visningsmenyen (VIS) 
har vi valgt Liste.
Vi konsentrerer oss i første omgang om de to hovedvinduene i Min datamaskin. I vinduet til venstre, med overskriften "Mapper" er filene presentert på en måte som de som har laget Windows-systemet synes er logisk. I vinduet til høyre kan du se innholdet i den markerte mappen, her Min datamaskin som gir en oversikt over tilgjengelige stasjoner. Stasjonene er ulike lagringsmedier du kan lagre filene dine på. Her ved Høgskolen i Oslo er stasjonene navngitt slik: C og D er harddisker på maskinen du sitter ved. A er diskettstasjonen, og E er CD/dvd-stasjonen. De andre stasjonene er på en annen datamaskin, en tjener-maskin eller server, som den datamaskinen du jobber på er knyttet i nettverk med. G inneholder ulike programfiler, H er ditt personlige område på filtjeneren og K er et område du har tilgang til sammen med andre. For at du ikke skal trenge å jobbe på den samme maskinen hver gang for å finne igjen filene dine, skal du lagre alle filer på H. På din H er det du som regjerer og bare du som kan lage mapper for å sorterer filene dine. Stasjonsnavnet på H er gitt ved S<studentnr> "på Hjemmeserver Granitt" (H:) (som er navnet på student-filtjeneren). Etterhvert skal dere også koble til et webområde, P hvor hver enkelt student har skrivetilgang, mens andre med internettilgang har lesetilgang.
Oppsummerende om filstrukturen på HiO:
• C og D: Lokal PC som du IKKE bør lagre data på
• H: Ditt personlige lagringsområde som student ved HiO (bare du har tilgang)
• K: Fellesområde for studenter hvor dere kan lagre i mappene ALU og LU (en gruppe har tilgang)
• P: Ditt personlige web-område som ALLE kan lese, men kun du skrive til
Ut fra det overstående kan en stille spørsmålet: Hvordan dele filer med andre? Hvor skal en lagre hvis andre skal henholdsvis:
A) Ha lesetilgang til dine filer? B) Ha skrivetilgang til dine filer?
Det har blitt vanlig at disketter erstattes med såkalte "minnepinner" eller "minnepenn" (Memory key). En minnepenn har plass til mere data, samt regnes for å være mer solig enn en diskett. En minnepenn har en USB-port som kan kobles til en USB-port på den datamaskinen en benytter. Når en setter minnepennen i USB-porten kommer den automtisk opp på en ledig bokstav i windows utforsker:
 |
 |
| Bildet viser et eksempel på en minnepenn/minnepinne/memory key | Bildet viser en hjemmemaskin som har en lokal harddisk (C:), den har en CD-spiller og -brenner (D:), minnepennen heter i dette tilfeller "Kingston" (E:), H-området er koblet opp ved hjelp av SAMBA (H:), det er også fellesområdet (K:) og mitt webområde (P:), se lenger ned i undervisningsopplegget . |
Hvis du lager filene dine på fellesområdet K, har du relativt liten kontroll. Andre kan gå inn og endre eller slette filene dine. Best kontroll har du på ditt personlige H-område, der er det kun du som kan lese og skrive. Generell presentasjon av deg og ditt som alle kan se: web-området P (Skal lære mer om dette området senere). L æringsmiljøsystemet Classfronter er et lagringsmedium som ikke er synlig i Windows utforsker/ Mine dokumenter, men som vi alle har tilgang til gjennom internet. Classfronter egner seg som presentasjonsmappe - arbeid medstudenter og lærere skal se. Publiserer du filene i Classfronter har du full kontroll, men andre kan lese filene hvis du ikke har tilpasset tilgangen.
Uansett hva og hvor du lagrer er det veldig viktig å ha en sikkerhetskopi av dine arbeider på H-området ditt.
Pluss 
foran stasjonsnavnene indikerer at det er noe mer på stasjonen. Hvis vi klikker + får vi frem flere ikoner som illustrerer mapper 
. Ved å klikke på + foran disse mappene igjen vil vi få frem en hel struktur av mapper og undermapper.
Mappene kan sammenlignes med ringpermer med skilleark. I hver mappe samler du filer som du synes hører logisk sammen, og du kan lage undermapper for ytterligere struktur.
Mapper lager du slik: Marker den stasjonen eller den mappen du vil lage en undermappe til ved å venstreklikke på den. Velg deretter fil på meny-linjen, ny på menyen som kommer opp og deretter mappe. Du får da opp en ny mappe i vinduet til høyre, mappen har fått det midlertidige og lite beskrivende navnet "ny mappe". Nå kan du selv skrive inn et nytt navn i mappens tekst-felt. Etterhvert som du lager flere mapper får du en struktur av mapper. Seinere skal du lage dokumenter (filer) ved hjelp av ulike programmer. Da er det viktig å ha en logisk og ryddig mappestruktur for å finne igjen filene dine.
Mapper og filer kan flyttes mellom mapper på samme stasjon ved å peke på det aktuelle objektet, holde venstre musetast nede og trekke objektet til den mappen der du vil det skal ligge. Hvis du prøver samme operasjon mellom ulike stasjoner, vil objektet du trekker med deg bli kopiert, og ikke flyttet. Hvis du peker på et objekt og trykker ned høyre musetast, får du flere alternativer, blant annet å kopiere, slette eller flytte objektet.
Dersom du vil slette filer eller mapper kan du markere dem (ved å peke og klikke med venstre musetast) og deretter trykke "delete"-tasten på tastaturet.
Alle filer har en adresse som består av bane (path) og filnavn. Hvis du markerer en fil eller en mappe i Min Datamaskin/Utforsker, står banen i adressefeltet øverst i vinduet.
Ekstra:
For å benytte seg av enten ftp eller samba til å koble seg på studetnområdene (H, K eller P-området) ved høgskolen hjemmenifra, må en først installere og koble til VPN. VPN (Virtual Private Networks) er teknologien som kan brukes for å opprette sikre krypterte forbindelser over Internett. Se her for mer informasjon om hvordan laste ned VPN og hvordan bruke det. På samme sted finner der nødvendig informasjon, en oversikt over ftp server og samba mapper.
To vanlige måter å koble en datamaskin til en annen på er via samba og ftp.
Om vi starter med maskiner i høgskolens nett som et eksempel kan vi forklare og illustrere Samba slik: Du starter en maskin på skolen og logger deg på som din bruker. Ved å velge funksjonen ”Koble til netterverk” i programmet ”Min datamaskin” kan du knytte en bokstav (stasjon, for eksempel P: ) en server i nettverket (for eksempel www.stud.hio.no som er studentenes web-server). Denne tilknytningen kan altså gjøres etter som du ønsker. På høgskolen er din bruker satt opp slik at to tilknytninger settes opp av seg selv (når du starter starter en PC med din bruker), nemlig tilknytningen mellom bokstaven H: og studentenes hjemmeserver og tilknytningen mellom bokstaven K: og studentenes felles-server.
På høgskolens PC’er er det laget et eget program du finner på startmenyen for å knytte seg til www.stud.hio.no. Det betyr at du ikke behøver å gjøre dette via programmet ”Min datamaskin” som beskrevet over. Et alternativ til å bruke Utforsker og fylle ut grafisk er å gi en kommando på kommandolinjen.
net use P: \\wwwstud\<brukernavn> Ikonet "Koblet til wwstud" utfører denne kommandoen.
Våre Linux servere har flere navn . Eks: Hjemmeserver for bl.a. LU studgranitt.p52s.hio.no = ftp.stud.lu.hio.no = 158.36.78.16 = studgranitt
De første 3 er DNS navn og kan brukes i hele verden. (F.eks. ftp eller http (dersom Linux serveren kjørte en webserver) ) Det siste er navnet i WINS. SAMBA bruker vanligvis WINS navnet.
Bruker man: Koble til i utforsker ville man altså skrive: \\studgranitt\<navn på SAMBA share>
I utgangspunktet kan du lese og skrive på alle servere du har tilgang til, enten du kjørere samba eller ftp. Du kan lese og skrive til hjemmeområdet ditt og web-serveren, mens du kan lese fra alu.les og lu.les på fellesserveren, mens du kan skrive til områdene alu og lu.
Det finnes mange ulike programmer for å kjøre ftp, dette bildet er tatt i et program som heter WS_FTP som kan lastes ned gratis fra HiO-veven:
 |
Viser hvordan kontakte H-området på studentnettverket hjemmenifra: |
Start WS_FTP LE og skriv inn "session properties" slik bildet viser , bytt ut med ditt brukernavn og passord (det samme som når du logger deg på høgskolens maskinpark og Classfronter). Du får beskjed om å gjenta passordet ditt. |
|
 |
Dette bildet viset at det er oppnådd kontakt med H-området på studentnettverket. Til venstre ser en den datamaskinen en sitter ved og dennes lagringsområde C: (f.eks. hjemme maskinen) . Til høyre vises H-området til lærerkontoen på studentnettverket "aluitl" (hos dere vil det være H-området som hører til deres studentnummer). |
På student nettverket ligger det et annet program dere kan benytte som heter FileZilla, under finnes du en videoanimasjon for hvordan en kan fra sin hjemmedatamaskin koble seg til sitt private H-område på studentnettverket, HiO:
 |
Hold musepekeren over bildet, så starter animasjonen. |
På Høgskolen i Oslo er det bare studen-web-serveren (www.stud.hio.no) du både kan LESE filer fra og SKRIVE filer til. På den andre serverne (hjemmeserver og fellesserver) kan du kun LESE filer (dvs. overføre kopier til lokal PC, men ikke oversende oppdaterte eller nye fil tilbake skolens servere).
Alle utdanningsnivåer skal innen 2008 har erfaring med bruk av digitale mapper og mappevurdering (Program for digital kompetanse 2004-2008). Det er derfor viktig at alle lærerstudenter får denne erfaringen gjennom studiet på en slik måte at dere selv kan anvende metoden ute i skolen. I dette studieåret skal dere arbeide med digitale mapper og mappevurdering i norskfaget. Dette nettbaserte undervisningsopplegget, sammen med en fellesforelesning og undervisning med veiledning på datarom skal sette dere i stand til å arbeide med digitale mapper og mappevurdering, i tillegg vil det på et senere tidspunkt bli utviklet et undervisningsopplegg for å kunne gi tilbakemelding på medstudenters arbeid digitalt.
I denne delen finnes det en god del generelt om mappevurdering som er relevant både for deg som student her ved høgskolen, allmennlærerutdanninga, men også som framtidig lærer.
Det finnes en rekke nettressurser knyttet til digitale mapper og mappevurdering, et av dem er Skolenettet.
Relevant litteratur - mappevurdering og digital mappevurdering:
For å kunne arbeide med mappevurdering, er det viktig å vite hva en mappe er:
"En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner"
(Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. O. Dysthe 02, eventuelt: Dokumentasjon fra prosjektet IKT og nye læreprosesser)
Mapper kan innholde dokumentasjon av læringsprosesser så vel som produkter som er resultat av disse. Sluttevaluering blir gjort på grunnlag av innholdet i mappene (mappevurdering) kombinert med andre former for vurdering, f.eks muntlig eksamen.
(O.Dysthe 2002: Det tidligere nasjonale nettstedet for IKT i lærerutdanning, LUNA - tilsvarende artikkel ligger nå publisert på skolenettet).
Mapper kan være enten fysisk i form av en perm eller en mappe hvor det kan arkiveres papirbaserte dokumenter, eller andre typer av arbeider, eller den kan være digital. I en digital mappe oppbevares elektroniske dokumenter, nettsider, lyd- og videofiler, andre digitale produkter.
Moderne teknologi er et nyttig verktøy for å arbeide med mapper og mappevurdering, vi kaller mappene da, som sagt, for digitale- og/eller elektroniske mapper. En digital mappe kan være så mangt; en mappe opprettet i et læringsmiljøsystem, en mappe opprettet ved hjelp av filbehandleren, det kan være et nettsted osv. Hva slags digital mappe en velger å arbeide med i et konkret tilfelle avhenger av den konkrete konteksten det skal arbeides innenfor, noen relevante spørsmål som må avklares er: Hva skal ligge i mappa? Hvem skal ha innsyn i mappa? Hvordan skal det arbeides med mappa?
Digitale mapper kan gjøres mer eller mindre åpne, konteksten og hvem som skal ha innsyn er en avgjørende faktor for hva slags digitale mappe en velger:
 |
Hvor kan de digitale mappene lages? Noen forslag/eksempler: Kun studenten selv, samt lærer har innsyn: Tilpasset mappe i et læringsmiljøsystem, hvor kun en selv og lærer har tilgang. |
Mappevurdering er en alternativ måte å vurdere studenter/elever på, men ses også på som en læringsform. Mappevurdering gir studenter/elever mulighet til å få veiledning og hjelp i sin læringsprosess. Mappevurdering er en struktur eller ramme som kan binde de ulike delene av undervisningen sammen og samtidig innlemme veiledning og vurdering i helheten. Fokuset i mappevurdering er læring, selve prosessen er like viktig som produktet. Dere finner en mer omfattende beskrivelse av mappevurdering og mappeprosesser på Universitetets nettsider ( Line Wittek ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet).
Figuren under viser en modell for hvordan mappeprosesser kan gjennomføres, den gir også eksempler på ulike læringsaktiviteter som kan gjennomføres i de ulike fasene (figuren er basert på Dysthes arbeider):
 |
Mappeprosessen består av tre læringsfaser: (Tekten er basert på Dysthes arbeider) |
I norsk skal dere arbeide med skrivemapper. Dere skal ha en arbeidmappe hvor dere legger ut utkast til ulike tekster. Dere skal få respons av både lærere og medstudenter, deretter skal tekstene videreutvikles. Ut i 2.semster skal dere velge ut arbeider/tekster etter bestemte kriterier, og legge i deres personlig vurderingsmappe.
Dere skal allerede nå opprette deres personlige arbeids- og vurderingamappe i arkivet "Skrivemapper i norsk", i klassens innleveringsrom i Classfronter.
Gjør følgende i arkivet "Skrivemapper i norsk:
NB! Det kan i tillegg være lurt å ha en kopi av alt dere legger i arbeidsmappene i en mappe på ditt lokale H-område (Studentserveren).
Videoanimasjon viser hvordan jeg (Vibeke Bjarnø) ville ha opprettet mine skrivemapper i norsk (arbeidsmappa og vurderingsmappa), hvis jeg gikk i A-klassen, hadde Eva Michaelsen som norsk lærer, og ville at lustudent19 og lustudent26 skulle gi meg medstudentrespons. Det kan være at dere i tillegg skal gi tilgang til deres pedagogikklærer:
 |
Hold musepekeren over bildet, så starter animasjonen. Ønsker du en større animasjon, samt navigeringsmuligheter, klikk på bildet. |