Innledning

Teknologi betyr læren om framgangsmåter i håndverk, industri og bruk av vitenskapelige resultater for å oppnå bestemte mål. Moderne teknologi er altså ikke bare datamaskiner, det er i tillegg for eksempel telefoner, vaskemaskiner, kirurgiske laserkniver og ikke minst kunnskapen om hvordan disse tekniske hjelpemidlene brukes, hvordan de bør brukes, i hvilke sammenhenger de skal brukes og hvilke konsekvenser bruken av dem har. Hvorfor i all verden er teknologi sett på som et fag for menn? Og hva skal vi gjøre med det?

Andelen kvinner som studerer tekniske fag er sørgelig lav. Selv på kvinnedominerte utdanninger som lærerutdanningen, flokker mennene seg om de tekniske mulighetene som finnes. I denne artikkelen presenterer vi et tiltak ved Høgskolen i Oslo for å motivere kvinner til å engasjere seg i tekniske fag.

Lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo har fått midler fra KUF for å starte og gjennomføre kurset IT for lærere  der en av klassene er spesielt tilpasset kvinner. IT i norsk utdanning, plan for 1996-99, tar opp den lave andelen av kvinnelige lærere med IT-kompetanse. Ordningen er et tiltak for å gjøre noe med denne situasjonen, jfr IT i norsk utdanningen, årsplan 1997, vedlegg1. Bare kvinner får være med, og vi legger noe mer vekt på kvinne- og kjønnsaspekter i undervisningen enn det som gjøres i den ordinære, kjønnsblandete klassen.

Begrunnelsen for et slikt forsøk er tredelt:

• For det første skal deltakerne få lov til å utvikle seg faglig i et rent kvinnemiljø i et fagområde som oppfattes som svært mannsdominert.
• For det andre fordi selve utlysningen av kurset som et kvinnekurs kan minne kvinner om at faget er et alternativ for dem også.
• For det tredje bidrar tilbudet til at flere av de kvinnelige lærerne i grunnskolen kan noe om IT og dermed kan fungere som positive forbilder for jentene i skolen.

Erfaringer fra første år

På grunn av sen tildeling av midler fra departementet, ble tilbudet om kvinneklasse ikke tilstrekkelig markedsført, og hadde følgelig liten søknad. Flertallet av studentene hadde ikke hørt om tilbudet, men var påmeldt det ordinære IT-kurset for lærere. Flere valgte å bytte til kvinneklassen da de fikk tilbud om det. Dermed ble kurset gjennomført med to parallelle klasser, en kvinneklasse og en blandet klasse. Studentene i kvinneklassen var svært fornøyd både med opplegget og med å kunne lære seg og mestre teknologien sammen andre kvinner. Særlig berømmet de miljøet som trygt, der det bl.a. var lett å stille spørsmål. Startnivået for studentene var varierende. Flere hadde aldri brukt en datamaskin, mens enkelte hadde ansvaret for alle maskinene på sin skole. Slike forskjeller fantes også i den blandete klassen. I den blandete klassen var det kvinnene som uttrykte dårligst startnivå. Hvis vi skal driste oss til å sammenlikne de to klassene i forrige studieår, var miljøet den største forskjellen. Dette er i hovedsak basert på inntrykk fra lærerne som underviste i de to klassene, men også på en vurdering av evalueringsskjemaer studentene leverte inn ved kursslutt. Godt miljø ble trukket fram som positivt av mange i kvinneklassen, men nesten ikke i den blandete klassen. Karakterene var også merkbart bedre i kvinneklassen (eksamen var lik og ekstern sensor var den samme for begge klassene). Kjønnssammensetningen i klassene kan ha hatt avgjørende betydning. Andre faktorer kan være at kvinneklassen hadde en fast klasselærer, mens den blandete klassen hadde flere lærere. I tillegg kan klassestørrelsen og tidspunktet for undervisningen ha hatt en betydning. Kvinneklassen hadde 14 studenter, mens den blandete klassen hadde 20. Kvinneklassen hadde undervisning en dag på formiddagen og en på ettermiddagen, mens den blandete klassen bare hadde undervisning på ettermiddagen.

Antagelser om kvinner og kvinneklasser

Gjennom snart to års erfaringer med kvinneklasser i IT har vi dannet oss noen antagelser.

Vurderingene av fjorårets kurs er som nevnt basert på skjønn. Vi har i år gjennomført mer systematiske undersøkelser, for å finne ut om det faktisk finnes nivåforskjeller mellom klassene, og hvilke faktorer som eventuelt spiller inn.

Undersøkelsen søker å belyse følgende antagelser:

• Kvinner har dårligere selvtillit enn menn med hensyn til tekniske ferdigheter gjennom at de vurderer eget kunnskapsnivå lavere enn menn.
• Kvinner med dårligst faglig selvtillit (de som syns de kan minst) søker seg til kvinneklassen.
• Kvinneklasse er spesielt viktig for lærere med lang yrkeserfaring.
• Det sosiale miljøet og læringsmiljøet er bedre i kvinneklassen enn i den blandete klassen.

Undersøkelsen er gjennomført dels som observasjon og dels som en spørreundersøkelse blant studentene. Lærerne som underviser i klassene vurderer fortløpende miljøet og nivået i klassene. Dette gir informasjon om forskjeller og likheter mellom de to klassene, og mellom årets og fjorårets studenter. Spørreundersøkelse er gjennomført i begge klasser. Undersøkelsen er delt i to. En som handler om studie- og læringsmiljø og en som er en tidligevaluering av kurset. Svarprosenten var bra. Av 22 studenter i kvinneklassen leverte 16 inn miljøskjemaet og 19 evalueringsskjemaet. Av 19 studenter i den blandete klassen leverte 15 inn miljøskjemaet og 13 evalueringsskjemaet.

Bakgrunnsdata

De to klassene har to iøynefallende objektive forskjeller: Den ene er kjønnsdelingen, den andre er forskjell i tidpunkt for undervisning. Kvinneklassen har all undervisning på dagtid, den blandete klassen har all undervisning på kveldstid. De fleste i kvinneklassen oppgir at de er fornøyd med tidspunktet for undervisning, mens flertallet i den blandete klassen framhever at de er slitne når undervisningen starter.
 
 

Kurset har to grupper studenter: Lærerstudenter som tar dette kurset som en del av det 4. året på lærerutdanningen (omtales heretter som grunnutdanningsstudenter), og lærere med arbeid i grunnskole eller videregående utdanning, som tar dette kurset som videreutdanning (omtales heretter som videreutdanningsstudenter). Fordi det var kø for å komme inn på kurset, og denne køen ble ordnet etter ansiennitet etter endt lærerutdanning, har alle med lærerbakgrunn forholdsvis lang yrkeserfaring. I tillegg er det forskjeller i hvor mye studentene jobber ved siden av studiet. Følgende tall er hentet fra undersøkelsen om studie- og læringsmiljø og viser fordelingen av studentene i de to klassene.
 
 
 

	Kvinneklassen	Den blandete klassen
Grunnutdanningsstudenter	6	6
Videreutdanningsstudenter	10	9
Heltidsstudenter	7	ingen
Full jobb ved siden av studiene	1	5
Gjennomsnittlig jobb ved siden av studiet (hele klassen)	35%	72%

Utover dette oppga kvinneklassen at de brukte i gjennomsnitt litt over 8 timer til studiene utenom undervisningstiden, men denne tiden varierte helt fra 2 til 15 timer. Studentene i den blandete klassen brukte litt over 6 timer, og tiden varierte fra 2 til 12 timer. Vårt inntrykk som lærere på disse kursene er at studentene i kvinneklassen er bedre forberedt, mer opplagt og bruker langt mer tid på studiene enn studentene i den blandete klassen. En mulig forklaring på dette kunne være at de har lettere tilgang til datautstyr. Dette viser seg imidlertid ikke å være tilfelle da 13 studenter i kvinneklassen og 10 i den blandete klassen har datamaskin hjemme.

Antagelse 1: Kvinner har dårligere selvtillit enn menn med hensyn til tekniske ferdigheter.

Vi har bedt studentene vurdere sine egne forkunnskaper, innen utvalgte emner, på en skala fra 1 til 5. Dette gir altså ikke nødvendigvis et bilde av de reelle forkunnskapene, men sier noe om hvordan studentene selv vurderte sine kunnskaper ved starten av kurset. Vi antok at kvinnene ville vurdere sine tekniske forkunnskaper som dårligere enn hva mennene ville. Vi har stilt sammen svarene fra menn og kvinner i begge klasser, for å se om vi kan se noen systematiske forskjeller mellom kjønnene.
 
 

Diagram 1 viser egenvurdering av forkunnskaper for kvinner og menn. Diagrammet kan tyde på at kvinnene faktisk vurderer sitt IT-faglige startnivå lavere enn menn. Bare på området tekstbehandling ser kvinnene gjennomgående ut til å vurdere sin kompetanse høyere enn hva mennene gjør. Imidlertid er tallmaterialet for lite til at vi kan trekke bastante konklusjoner. Vi minner om at utvalget er på 27 kvinner og 4 menn.

Antagelse 2: Kvinner med dårligst faglig selvtillit (de som syns de kan minst) søker seg til kvinneklassen.

Vi har allerede sett at kvinner ser ut til å starte på kurs med lavere IT-faglig selvtillit enn menn. La oss betrakte forholdet mellom kvinnene i de to klassene.

Diagram 2 viser forkunnskaper for kvinner i begge klasser. Kvinnene i kvinneklassen vurderer sine egne forkunnskaper lavere enn kvinnene i den blandete klassen.
 
 

Kvinnene oppgir ymse grunner for å velge kvinneklassen, men mange oppgir at en ren kvinneklasse gir økt trygghet, omsorg, støtte, og lignende. Noen forventet langsommere progresjon i kvinneklassen, og noen føler savnet av "tekniske gutter". De forventer altså noe annet av menn enn av kvinner. De syns det er godt å slippe å måtte føle seg dum i forhold til flinke menn, men savner hjelpen fra dem også.

 Kvinneklasse er spesielt viktig for lærere med lang yrkeserfaring.
 
 

Som tidligere nevnt har kurset to grupper studenter: grunnutdanningsstudenter som tar dette kurset som en del av det 4. året i lærerutdanningen, og videreutdanningsstudenter, som stort sett er lærere med arbeid i grunnskole eller videregående utdanning. Opptaket av videreutdanningsstudenter ble gjort avhengig av ansiennitet etter lærerutdanning, noe som medførte at alle med lærerbakgrunn har forholdsvis lang yrkeserfaring. Med utgangspunkt i forskjellene i bakgrunn blant studentene har vi gjort en nærmere sammenlikning.
 
 

Diagram 3 viser egenvurdering av forkunnskaper hos grunn- og videreutdanningsstudenter. Som vi ser av diagrammet, vurderer grunnutdanningsstudentene forkunnskapene klart høyere enn videreutdanningsstudentene gjør.
 
 

En sammenlikning av videreutdanningsstudentene i de to klassene, vil etter vår antakelse vise at studenter i kvinneklassen vurderer sin egen kompetanse lavest, hvilket også går fram av diagram 4.
 
 
 
 

Av studentene i den blandete klassen er det 7 som har valgt denne på grunn av tidspunktet, men enkelte oppgir også at de foretrekker blandet klasse av nivåmessige hensyn. Av kvinnene i den blandete klassen synes 4 det er fint med blandet klasse, 2 er imot kjønnsdeling, og to synes det er uvesentlig. En nevner at hun egentlig hadde ønsket seg til kvinneklassen. 10 av studentene i kvinneklassen oppgir forventninger om trygghet, mer støttende læringsmiljø og lignende som grunnlag for å velge kvinneklassen. Flere av deltakerne i kvinneklassen hevder at de ikke ville meldt seg på kurset hvis det var for begge kjønn, og at de helt sikkert ikke ville ha fortsatt. Tryggheten i en kvinneforsamling har stor betydning, kanskje særlig for godt voksne damer.

Diagram 5 viser egenvurdering av forkunnskaper fordelt på klasser og kjønn. Diagrammet kan tolkes slik at forskjellen er stor mellom videreutdanningsstudenter og grunnutdanningsstudenter. I hver dataserie i diagrammet er de tre søylene lengst til venstre videreutdanningsstudenter, og de tre lengst til høyre grunnutdanningsstudenter. Det er tydelig at grunnutdanningsstudenter har mye større IT-faglig selvtillit enn videreutdanningsstudentene. Samtidig kan vi se at når vi skiller på klasse, så har videreutdanningsstudentene i kvinneklassen absolutt lavest vurdering av sitt eget startnivå. Deretter følger videreutdanningsstudenter i den blandete klassen, grunnutdanningsstudenter i kvinneklasse og på topp grunnutdanningsstudenter i den blandete klassen.

Det sosiale miljøet og læringsmiljøet er bedre i kvinneklassen enn i den blandete klassen.

Utfra vårt ståsted som lærere virker miljøet godt i den blandete klassen, og ekstremt godt i kvinneklassen. Studentene er i undersøkelsen bedt om å beskrive positive og negative momenter ved kurset. 18 av 19 fra kvinneklassen trekker fram miljømessige forhold som positive momenter. I den blandete klassen er det 6 av 13 som framhever miljøet. Ordbruken i kvinneklassen er dessuten mer positivt ladet enn i den blandete klassen. Typiske utsagn i kvinneklassen er "trygg atmosfære, støttende miljø og hyggelige lærere", mens et tilsvarende typisk utsagn i den blandete klassen er "tilgjengelige lærere". I den blandete klassen er det spesielt variasjon i arbeidsformer seg ut blant de positive momentene. Dette er nevnt av hele 12 respondenter, mot 9 i kvinneklassen. Med hensyn på negative momenter er det ingen klare forskjeller mellom klassene.
 
 

Læringsmiljø er selvfølgelig knyttet til det sosiale miljøet. I tillegg inkluderer det motivasjon og hvor mye studentene lærer. Vi har allerede vist at det sosiale miljøet er bedre i kvinneklassen enn i den blandete klassen. Motivasjonen kan til en viss grad være knyttet til hvorvidt studentene oppfatter innholdet i kurset som nyttig. På det punktet kan vi ikke se noen forskjeller mellom klassene. Det siste området er å sammenholde hvor mye studentene syns de har lært i løpet av den første halvdelen av studiet.

Diagram 6 viser en oversikt over hva studentene mente de kunne omtrent halvveis i studiet.

Som vi ser av diagrammet, er den IT-faglige selvtilliten ikke lenger bedre i den blandete klassen. Tvert om, studentene i kvinneklassen mener at de kan mer om de fleste brukerprogrammene enn hva studentene i den blandete klassen mener.

Hvis vi sammenlikner læringskurvene blir det enda tydeligere. Med læringskurve mener vi hvor mye studentene synes de har lært i løpet av det første halve året. Vi sammenlikner altså studentenes egenvurdering ved halvgått løp med deres egenvurdering av forkunnskapene. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at dataene er hentet fra to ulike anonyme skjemaer, og at de to egenvurderingene dermed ikke knyttes til enkeltpersoner, men er et gjennomsnitt for klassene.

Diagram7 viser relativ endring i egenvurdert kunnskap for studentene i kvinneklassen og den blandete klassen. Diagrammet viser at studentene i kvinneklassen tilsynelatende har hatt en mye brattere læringskurve enn i den blandete klassen.

Konklusjon

De observasjoner vi har gjort og de data vi har samlet støtter opp under våre antagelser om at kvinner har lavere faglig selvtillit enn menn og at de vurderer sitt eget kunnskapsnivå lavere enn hva menn gjør ved studiestart. Det kan også synes som om kvinneklasser tiltrekker seg kvinner med relativt lav faglig selvtillit og kvinner med lang yrkeserfaring. Det er også mulig at det er en sammenheng mellom de sistnevnte forhold. Kvinner med lang yrkeserfaring er eldre enn de uten og alder blir i flere sammenhenger framhevet som en hindring for å ta i bruk ny teknologi.

Undersøkelsen bygger på studentenes vurdering av egen kompetanse. Vi betoner at denne egenvurderingen er forskjellig i de to klassene og knyttet til kjønn. Egenvurderingen kan også være uttrykk for studentenes reelle kompetanse. Slik vi ser det har dette ingen betydning for våre vurderinger. Dersom den reelle kompetansen er lavere blant kvinnelige studenter enn for andre studenter, er dette enda en grunn for å gjennomføre tiltak med kvinneklasser.

Opprettelsen av kvinneklasse kan betraktes som en pute (les: kosepute) i forhold til disse forholdene. For den enkelte student vil nok kvinneklassen oppfattes som en beskyttelse og noe som først og fremst gjør læringssituasjonen trygg. Denne situasjonen gir igjen et godt sosialt miljø. Noe vi også klart kan se av våre analyser. Det faktiske forholdet at læringsprogresjonen har vært markert høyere for studentene i kvinneklassen gir oss indikasjoner om at kvinneklassen fungerer som en verdifull støtte i læringssituasjonen; med andre ord et stillase. Det kan derfor være på sin plass at tiltaket med kvinneklasse oppfattes av den enkelte student som en pute, når effekten av tiltaket fungerer som et stillase.

Så lenge tiltakene med kvinneklasser kan ha betydning for læringsmiljø og rekruttering av kvinnelige lærere/studenter, er det grunn nok til å fortsette med denne ordningen.