|
|
|
- du har ikke lært meg! Av Monica Johannesen
og Leikny Øgrim
Innledning
Seksjonen1 er på sett og vis ny. Tidligere var den bemannet av matematikere, men fra årsskiftet 97/98 ble den første informatikeren tilsatt. Sommeren samme år kom den neste, og seinere på høsten kom den tredje. Forfatterne har til sammen over 25 års erfaring som lærere i informatikk på universitet og høgskole2, der vi har undervist informatikkstudenter i et miljø av teknologer og realister. Fortellingen om IT2 kan derfor leses som en fortelling om oppbyggingen av en IT-seksjon, eller den kan leses som en fortelling om to læreres miljøskifte fra profesjonsutdanning av informatikere til profesjonsutdanning av lærere. Vår primære hensikt er å formidle noen av de erfaringer vi har gjort og da spesielt med IT2. Etter snart to års undervisning i IT2 har vi endt opp med en del spørsmål og noen svar. Hva er lærernes behov og motivasjon - er det bruk eller utvikling av informasjonsteknologien som er interessant? Skal formell eller reell kompetanse stå i fokus ved opptak til studiet? Hvordan skal vi håndtere differesieringsproblematikken? Skal vi fotsette med nærundervisning eller kaste oss på bølgen fjernundervisningsbølgen? Hvordan få "gjennomsnittslæreren" på banen - hun er jo en kvinne på 45? I en hverdag i konstant endring - hvem har ansvaret for studentenes læring? Vi ønsker å si noe om våre erfaringer med å gjøre lærere til selvmotiverte studenter som fokuserer på pedagogisk bruk og utvikling av IKT og ikke bare på ferdighetsorientert kunnskap. Starten
Lokal tilpasning
Den nevnte rammeplanen for IT for lærere omfatter to 10 vekttallsenheter hvor første enhet legger vekt på bruk av IT og andre fokuserer mer på utvikling. Dette var en nyvinning. Tradisjonelt har IT i skolen på alle nivåer, vært eiendommen til selvlærte datafreaker med stor kunnskap om tekniske detaljer5. I skolen har "Data valgfag" derfor ofte vært synonymt med programmering i Basic, og etter hvert Visual Basic. Rammeplanen er et brudd med denne tradisjonen. Programmering er helt ute av IT1, og heller ikke nødvendigvis med i IT2. IT2 er, i henhold til rammeplanen, sammensatt av tre delemner (fag):
Når vi skulle planlegge IT2 måtte vi pløye ny mark. Skillet mellom første og andre 10 vekttallsenhet i rammeplanen er nokså vagt. Det første kullet med IT2-studenter hadde dessuten fulgt IT1 etter gammel fagplan, som fremdeles var preget av programmeringstankegangen. Vi skulle lage en fagplan etter den nye rammeplanen for studenter som hadde grunnlaget fra den gamle. Ikke enkelt, men problemet vil vi dra med oss i ennå mange år. Noen studenter har ny IT1, mange har gammel og noen tas opp på kurset på grunnlag av realkunnskap. Om spørsmålene - og
kanskje noen svar
Men flere opplever å bli bedt om å være IT-ansvarlige etter IT1, eller de blir ansvarlige for opplæring av hele lærerpersonalet evt alle elevene på sin skole. Da må de kunne mer enn å "nytte databasar i inn- og utland". Da må de kunne vedlikeholde lokale nettverk, installere og reinstallere programvare, reparere ødelagte programmer og systemer, fikle seg inn i systemer for å reparere det elever har ødelagt. Da må de ha oversikt over elektroniske læremidler, bruksområder og tilpasningsmuligheter. De forventes å kunne veilede kolleger både teknisk og pedagogisk. Og da er det en fordel med litt mer kompetanse enn det de får gjennom IT1. Da er det en fordel med "vekt på elektroniske læremiddel, bruk
og tilpassing av slike til opplæringsføremål."
Fra rammeplanen for IT28 Opptakskrav
Av en student fra IT1 kan vi forvente at hun har kunnskaper i filbehandling, standard kontorstøtte og bruk og enkel utvikling av web-sider. Videre skal hun ha erfaring med pedagogisk bruk av IT. Dette er forventet bakgrunnskunnskap for IT2, og skal ikke undervises på nytt. Eksamen fra IT1 kan likevel være flere år gammel, den gangen det var mest programmering og ingen tilgang til internett. Hva da med tilpasning til ny rammeplan? Og tilsvarende: Noen studenter må også tas opp til IT2 på grunnlag av en vurdering av realkompetanse. Dette er ingen lett oppgave. I alle fall forventer vi at en videregående IT-student har erfaring som gjør at hun i større grad enn før kan ta ansvar for egen læring. For å nyansere bildet noe: Dette handler om det klassiske differensieringsproblemet. Vi ser det på IT1, og vi ser det i enda større grad på IT2. Hvordan skal vi legge forholdene til rette for at alle studenter skal lære noe? Hvordan skal vi hjelpe de svakeste til å gjøre begrenset ferdighetsorientert kunnskap til generell kunnskap? Hvordan skal vi samtidig hjelpe de sterkeste til å konkretisere sin generelle kunnskap i ny konkret kunnskap og igjen sammenfatte denne til ny generell kunnskap9? For å bøte på dette problemet har vi innført ferdighetstester knyttet til pensum i IT1. Vi har foreløpig laget to tester og planlegger ytterligere en eller to. Disse testene er obligatoriske for å kunne gå opp til eksamen i IT1, og vil også danne grunnlaget for opptak til IT2 om man ønsker å vurderes i kategorien "eller tilsvarende". Det tekniske ferdighetsnivået er ett problem. Et annet er hvorvidt vi kan forsvare å gi vekttall i verktøyferdighet. Vi prøver å lære studentene tekstbehandling. Vi lærer dem regneark, presentasjonsverktøy, database og web. Studentene oppfatter at de lærer Word, Excel, PowerPoint, Access og Netscape. Her har vi ikke funnet noen vidundermedisin. Fjern nærundervisning? Om bruk av internett
i institusjonsbasert undervisning
To positive bivirkninger av elektronisk kursmateriell er verdt å nevne: 1) Rotete lærere blir tvunget til å holde orden; papirene, planene og forelesningsnotatene forsvinner ikke slik som på skrivebordet. 2) Teknologien oppmuntrer til samarbeid om undervisning gjennom stor grad av delt undervisningsmateriell mellom lærere i fagseksjonen. Vi kan kanskje si at vi bruker elementer fra fjernundervisning i vår stasjonære eller institusjonsbaserte undervisning. Vi gir meldinger til studentene, vi mottar oppgaver, vi avtaler veiledningstider, alt via verdensveven. Og dette gjør vi til tross for at våre kontorer er tvers over gangen for klasserommene. Studentene er veldig fornøyde med dette tilbudet. De trenger ikke komme til skolen for å få med seg informasjon eller oppgaver, og blir mer fleksible i forhold til studiet11. Oppdaterte og oversiktlige hjemmesider er ofte trukket fram som positivt i studentevalueringene. Vi har foreløpig ikke villet tilby IT for lærere som fjernundervisning. Flere aktører tilbyr kursene på nett. Vi tror det er et marked for institusjonsbasert undervisning, spesielt i de store byene, og ønsker å spesialisere oss på det. Kvinneprofil
Vi ville gjerne videreføre denne profilen inn i IT2. Vi utformet derfor "Jenter og IT i skole og samfunn" som et valgfag. Som en bieffekt tenkte vi at dette faget kanskje kunne ha interesse ut over egen avdeling. Kanskje ville noen studenter fra Journalist- og biblioteksutdanningen være interesserte? Samarbeid over avdelingsgrensene er en del av høgskolens strategiplan for 1998 -200112. I første forsøksår påtok vi oss kostnadene ved å tilby to valgfag. Vi ville gi mulighet for oppfølging av kvinneprofilen fra IT1. Undervisning 1997/98
Bruk eller utvikling?
Studentgruppa: Formell eller reell kompetanse?
Dette er vel en situasjon flere kjenner seg igjen i. IT-faget utvikler seg fort. Brukerverktøy og maskiner forandrer seg fra år til år. Så bare det å få studenter inn fra tidligere IT1-kull eller fra andre skoler, gjør at forkunnskapene varierer kolossalt. I tillegg har vi det evige problemet innen IT-faget: formell eller reell kompetanse. Kravet som stilles til opptak i IT2 er formell kompetanse. Samtidig vet vi at dette ikke nødvendigvis sier noe om hva en student kan, og spesielt innenfor praktisk bruk. Dessuten har vi studenter med realkompetanse innen praktisk bruk som går langt utover de tilsattes egen kompetanse. De varierende forkunnskapene ble også trukket fram i studentevalueringene. Forventningene til det praktiske innholdet i undervisningen var svært forskjellig. Noen ønsket mer trening og praktisering på sluttbrukerverktøy, andre ønsket refleksjon om bruk og evaluering av elektroniske læremidler, mens en tredje gruppe ønsket ser mer dyptgående kunnskaper om konkret utvikling av programvare. At studentgruppa er liten, forsterker tilsynelatende problemet: det er enklere for flere å stille spørsmål, og dermed blir undervisningen lettere tilpasset de svakeste studentene. I alle fall opplever vi det på den måten. Vi opplever at noen IT2-studenter har noe ufullstendige ferdighetsorienterte kunnskaper fra IT1, slik at de har vanskelig for å finne ut av ukjente program på egenhånd, men må loses gjennom tekniske problemer9. Prosjekt - undervisning eller læring?
I utgangspunktet har IT2 en struktur som gir studentene stor valgfrihet. Gjennom styrking av prosjektarbeidet økte vi denne valgfriheten ytterligere og styrket dermed studentenes egenaktivitet. I studentevalueringen ble det trukket fram av det opplevdes som frustrerende med så mye som 4 vekttall prosjekt, hvor studenten i hovedsak er ansvarlig for egen læring og progresjon. Kvinneprofil
Faget var seminarbasert. Kursledelsen organiserte faget i ulike temaer og fordelte disse ut over semesteret. Studentene ble delt inn i grupper som fikk ansvaret for å forberede hvert sitt tema. Alle deltakerne møttes cirka hver 14. dag til videokonferanse i de såkalte elektroniske klasserommene på Blindern og Rena13. Oppleggene ble presentert via web og diskusjoner mellom møtene foregikk via konferansesystemet FirstClass. Det å gjennomføre faget med deltakere fra flere ulike fag og tradisjoner må oppsummeres som en stor fordel. Ulike erfaringer, holdninger og fagbakrunner bidro til å styrke debattene. Gruppa på tre studenter i Oslo ville dessuten vært alt for liten til å ha noe meningsfylt seminar, og uten flere studenter ville ikke valgfaget blitt gjennomført. En ulempe var likevel at deltakerne fra IT2 var noe mer skolert på kjønns- og likestillingsspørsmål enn de andre studentene. De følte dermed at en del diskusjoner ble tatt om igjen, og fikk mindre ut av kurset enn de ville ha fått hvis også de andre hadde hatt mer bakgrunn i temaet. Teknisk er erfaringene nokså blandet. Deltakerne syntes det var spennende å bruke de elektroniske klasserommene til videokonferanse, på tross av nokså dårlig funksjonalitet: lyden var dårlig, bildet hakkete, tavla for deling av websider støttet Netscape 1.0 (uten grafikk og frames), det var ikke mulig å dele dataprogrammer (f eks PowerPointpresentasjoner) og dokumentkameraet fungerte dårlig. Dette til tross: diskusjonene fungerte når alle la godviljen til. FirstClass som diskusjonsmedium var ingen udelt suksess. Brukerterskelen var relativt høy: studentene klarte ikke selv å legge innleggene sine i de underkonferansene der de hørte hjemme. Dette ble en ekstrajobb for læreren som også var moderator i FirstClass. Dessuten fungerer FirstClass som tilleggsarbeid: noen av oss er vant til å starte e-post når vi starter om morgenen. Prosessene rusler i bakgrunnen, beskjedene tikker inn og vi får dem uten å tenke over det. Hvis vi skal sjekke meldinger i FirstClass må programmet startes flere ganger om dagen som en aktiv og bevisst handling14. Dette er unødvendig tidkrevende, spesielt når aktiviteten i konferansene er laber. Faget ble oppsummert som vellykket. Studentene hadde fått oversikt og innsikt i temaet og praktisk erfaring med teknologi for samarbeid over avstand. Kurset oppsummerte en rekke tiltak som kan settes i gang for å gjøre kurset enda bedre og mer tilgjengelig i neste runde. De første tanker om valgfagsnettverket:
Kvalitet og mangfold
I samtaler med NKI Fjernundervisningen15 utspant det seg etter hvert en idé om å kunne tilby et bedre og mer solid valgfagstilbud til den enkelte student. Ved hjelp av elektronisk fjernundervisning og flere samarbeidende institusjoner kan vi på en effektiv og lønnsom måte tilby studentene valgfag, uten av den enkelte skole må gjennomføre alle fag og ha kompetanse på alle fagområdene. Ideen ble videreutviklet og dokumentert, og i samarbeid med NKI Fjernundervisningen, Høgskolen i Bodø og Unikom sendte Høgskolen i Oslo en søknad til ITU16 våren 1998. Prosjektet ble tildelt forprosjektmidler, men fikk ikke penger til hovedprosjektet. Likevel har vi startet i det små. Erfaringene fra første året, med "IT og jenter …" ga oss noe, andre året fulgte vi opp med et nettbasert valgfag, som vi kommer tilbake til i neste avsnitt. Med valgfagsnettverket kan vi tilby studentene kvalitet og mangfold uten at det blir dyrere for den enkelte høgskole. Studentgrunnlaget for IT2 har hittil vært svakt hos oss. Studentantallet på enkelte valgfag blir naturlig nok alt for lavt. De færreste høgskoler vil ha økonomi til å tilby mer enn ett fag. Muligheten for å tilby valgfag også til studenter på andre skoler, gir oss muligheten til å øke tilbudet til våre egne studenter. Undervisning 1998/99
I tillegg endret vi undervisningsplanen slik at alle fagene strekker seg over hele studieåret. Vi mener dette trengs for å få til en større modning hos studentene. Dette er spesielt viktig for valgfagene, som er nye og til dels faglig tunge områder for en lærerstudent. Av økonomiske grunner tilbød vi bare ett valgfag dette året. Valgfaget er "Læremiddeltilpasning – systemløsninger". Som et eksperiment har studentene tatt dette faget som fjernundervisning gjennom NKI Fjernundervisningen. Dette er en nyskapning med hensyn på samarbeid mellom en offentlig høgskole og en privat virksomhet: studentene var, for dette ene faget, studenter ved NKI Fjernundervisningen, men kunne bruke fasilitetene ved høgskolen (de var altså fjernstudenter, men kunne dra nytte av det å være nærstudenter ved høgskolen). Fordi studentgruppa var liten var dette faktisk lønnsomt for høgskolen. Det er billigere å kjøpe 12 studentplasser ved NKI Fjernundervisningen enn å levere undervisningen selv. Dette eksperimentet ga oss verdifulle erfaringer i forhold til å gjennomføre valgfagsnettverket i større omfang senere. Som en tilpasning til valgfagsnettverket ble valgfaget skilt ut som eget eksamensfag. I dette tilfellet ble eksamen gitti regi av NKI Fjernundervisningen. For resten av kurset ble det holdt ordinær eksamen ved høgskolen. Vi mener ordningen med valgfag som fjernundervisning er et godt tilbud både for studentene, høgskolen og NKI Fjernundervisningen. Studentene får praktisk erfaring med nettbaserte tjenester og teknologi for fjernundervisning. Dette vil på kortere eller lengre sikt være nyttig i lærergjerningen. Høgskolen vinner erfaring og får muligheten til å utvide tilbudet til studentene uten (særlige) ekstra kostnader. NKI Fjernundervisningen øker sitt studentantall. Studentene har ikke vært like positive til tilbudet. Noen følte at de fikk det nestbeste, og at skolen ikke har gitt dem den undervisningen de forventet. De opplevde at det ikke er så lett å stille spørsmål eller diskutere via internett, og hadde en tendens til å stille spørsmålene til den faste læreren isteden. I sannhetens navn må det også nevnes at enkelte studenter har vært aktive på nettet og syntes tilbudet var både spennende og interessant. Bruk eller utvikling: Motivasjonsproblemer
igjen?
Faget er ment å skulle gi en innføring i fagområdet systemutvikling. Studentene skal utvikle begreper og lære et språk for spesifikasjon av systemer som kan brukes i prosjekter hvor de typisk vil representere lærerrollen og "brukeren". Dermed kan de fungere som bindeledd mellom programmererne og pedagogene. På grunn av spesialiseringen innen programutvikling mener vi at det er svært viktig å ivareta en slik bindeledd-rolle i utvikling av pedagogisk programvare. Når faget umiddelbart virker fremmed for studenten sammen med større krav til eget initiativ i studiet blir det fort for mye. Igjen blir vi litt forundret over den manglende nysgjerrighet vi finner hos enkelte lærerstudenter. Studentgruppa: Formell og reell kompetanse
- fortsatt samme dilemma
På tvers av disse skillene var den reelle kompetansen svært ulik. Erfaringene våre var de samme som året før, det var også studentenes oppsummeringer. Hvor blev kvinneprofilen?
Prosjekt i samarbeid med NR: LAVA-LU
Det har vært noe problemer med teknisk tilrettelegging knyttet til prosjektet og omfanget av kravene til prosjektstyring. Det viser seg vanskelig å få lærerstudenter engasjert i ny teknologi og nye krav til styring av prosjekter. Tilsvarende misnøye ble også observert forrige studieår, men resulterte til slutt i uttalelser som: "Vi har lært så mye i prosjektet". Det er uvant for oss at studentene ikke i utgangspunktet syns det er spennende å jobbe nær grensen av hva som er mulig å få til teknologisk. Videre arbeid - visjoner for neste
HUNDRE???år
Problemet med ulik kompetanse og differensiering er reelt. Mange lærere i skolen har helt sikkert kompetanse nok til å følge IT2, uten først å måtte gjennomgå IT1. Vi arbeider med ordninger for å vurdere studentenes realkompetanse ved hjelp av tester. En forsterking av de to ulike profilene på IT1 og IT2, vil også være et skritt i retning av ansvar for egen læring. Det er mer naturlig med "mating" og svar på "dumme" spørsmål på IT1, der (nesten) ingen forkunnskaper er forventet. Vi må gjøre det klart overfor IT2-studentene at dette er et annet kurs, der de må beherske grunnleggende ferdigheter og selv bygge videre på disse. Vi forventer ansvar for egen læring. Arbeidet med å utvikle valgfagsnettverket pågår fortsatt. I skrivende stund har prosjektet fått forhåndstilsagn om tildeling av midler fra SOFF19. Vi vil arbeide for å engasjere flere institusjoner og utvikle undervisningsopplegg basert på fjernundervisning for valgfagene. Gjennom et slikt nettverk mener vi at den enkelte institusjon kan tilby et variert og godt produkt til sine studenter, samtidig som fagmiljøene kan opparbeide ekspertise på sine interesseområder. I tillegg til de valgfagene som er foreslått i rammeplanen, kan den enkelt høgskole utvikle valgfag utfra sine særtrekk – vi har "Jenter og IT…". Andre kan ha "IT i spesialpedagogikk", "Nettverksdrift for IT-ansvarlige på skoler" eller "IT i samisk kulturformidling". Det er et prioritert mål for IT-seksjonen at vi kan fortsette å tilby kvinneprofil på vår IT-undervisning. Vi vil gjerne fortsette med kvinneklasser og tilbud om "Jenter og IT…" som valgfag. Dette vil vi videreutvikle til et seminarbasert fjernundervisningstilbud med bruk av mer tilgjengelig teknologi enn det vi brukte da vi prøvde det ut, dvs www, News og chat. Den nye rammeplanen for lærerutdanning20 gir også nye føringer. IT-faget ligger i fjerde studieår, og ordningen er slik at studentene kan velge mellom 20 vekttall fordypning i ett fag eller 10 vekttall fordypning i engelsk og 10 vekttall i et annet fag. Dermed kan de ikke lenger velge for eksempel IT og spesialpedagogikk eller IT og kunst og håndverk. Enten må de velge IT og engelsk eller 20 vekttall IT. Dette gjør at vi om kort tid må utvikle nye fagplaner der det bruksorienterte IT1 og det utviklingsorienterte IT2 til sammen utgjør en bruks- og utviklingsorientert enhet på 20 vekttall. Hvordan er framtida?
Det eneste vi vet om framtida, er at vi ikke vet noe om den. Nå må vi skape lærere som også kan håndtere kaos. Arbeid med prosjekt og ny teknologi er nettopp representanter for slikt kaos. Det er IT-lærerens hverdag. Da kan man ikke ha innstillingen: Du har ikke lært meg…! Noter: 1Vi
som skriver dette jobber ved IT-seksjonen ved Lærerutdanningen ved
Høgskolen i Oslo. Når vi skriver ”vi”, ”IT-seksjonen”
eller ”seksjonen”, så betyr det IT-seksjonen ved Avdeling for lærerutdanning
ved Høgskolen i Oslo.
|