Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo har i studieåret 1997/98 og 1998/99 gitt tilbud om kurset IT for lærere 2 i henhold til Rammeplanen av 1997. Studiet ble gjennomført som et videreutdanningstilbud på deltid hvor målgruppen var studenter som tidligere hadde tatt IT for lærere1 eller tilsvarende. Tilbudene har vært støttet av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gjennom deres program IT i utdanningen 1995-1999. Vi viser også til tidligere rapport i form av artikkel framstil på D@mer og d@ta 1998.

 Nedenfor følger en evaluering av dette tilbudet, basert på studentevalueringer og egne erfaringer. Datamateriale fra studentene bygger på midtevaluering og sluttevaluering fra studieåret 1997/98 og sluttevaluering fra studieåret 1998/99. Vi vil i den påfølgende rapport ta utgangspunkt i disse evalueringene og gi våre vurderinger og analyser. Med dette ønsker vi å dele våre erfaringer med andre tilbydere av IT for lærere 2.
 
 

Tidligevaluering av IT for lærere 2, studieåret 1997/98

Evalueringen ble gjennomført etter et semester, det vil si halvveis i studiet. 11 av 12 studenter besvarte evalueringsskjemaet. Vi kjenner ikke til kjønnsfordelingen i gruppen, men vet at 3 av 12 studenter var menn.

 Det var spesielt to forhold som ble trukket fram som positive; Nye maskiner og rask oppdatering av strukturerte planer på verdensveven. At disse punktene ble trukket fram som positive kan si noe om at grunnlag for en effektiv og godt tilrettelagt studiesituasjon er viktig for denne studentgruppen. Den positive responsen på seksjonens bruk av verdensveven i fagadminstrativ sammenheng samsvarte med de intensjoner seksjonene hadde. Se for øvrig artikkel om seksjonens bruk av verdensveven i egen undervisning.

I tillegg ble det av enkeltstudenter trukket fram at gjesteforelesere var bra, at de opplevde godt læringsmiljø og at det var utfordrende med krav om at studentene skulle bidra i undervisningen. Forelesningen om IT-drift trekkes også fram.

 Samtidig som nye maskiner trekkes fram som positivt, er kritikk av gammel maskinpark også et dominerende punkt. Dette skyldes den rom/maskinsituasjonen som forelå på dette tidspunktet med et nytt rom med nye maskiner og et med eldre maskiner. Av negative punkter er de ikke noe spesielt som skiller seg ut. Men noen forhold er nevnt av flere studenter. Vi vil her ta opp og kommentere noen forhold. Det ble trukket fram at gruppedannelsesprosessen ved etablering av prosjekt var rotete, at det var ulikt nivå i klassen og at det ble for mye studentframlegg. Når dette ses i lys av vår forståelse for både målet med studiet IT2 og de forhåndskunnskaper som var en forutsetning for deltakelse av studiet, blir dette konfliktfylt. Selv om dette er et påbygningsstudiet, er ikke studentene nødvendigvis spesielt modne fore å ta ansvar for egen læring og realitetene er slik at selv om alle skal ha IT1 eller tilsvarende, er den reelle kompetansen svært ulik. Se ellers vår artikkel om erfaringer med IT2-studentene.

 Det ble også trukket fram at det var for mye prosjekt. På grunnlag av disse erfaringene og tilpasning til rammeplanen med tanke på framtidig samarbeid med andre høgskoler om valgemner, ble dette endret fra neste studieår. Se også Valgfagsnettverket.

 Studentene foreslår videre at det i studiet bør bli tatt hensyn til at kvinnelige og mannlige studenter bør behandles ulikt. Dette er kanskje ikke rart da to tredjedel av studentene hadde fulgt høgskolens tilbud om å følge IT1 i egen klasse for jenter i forrige studieår. Felles undervisning med menn klassemiljøet ble derfor en overgang. Det ble også foreslått av studentframlegg burde bli kvalitetssikret og at det ble henvist til mer studiemateriell. Det sistnevnte ble realisert for neste studieår ved at det ble utviklet et kompendium.

 Sluttevaluering IT2 1997/98

Evalueringen ble gjennomført ved slutten av studiet. 9 av 12 studenter besvarte evalueringsskjemaet. Derav 2 menn. Gruppen fordelte seg likt mellom studenter uten undervisningserfaring, studenter med 1-5 års undervisningserfaring og studenter med mer enn 10 års undervisningserfaring.

 Igjen trekkes det fram at planene på verdensveven er strukturerte og raskt oppdaterte. I tillegg er det flere som uttrykker at forelesningene er gode. Videre trekkes det fram som positivt at man lærer en ny prosjektstyringsmetode og at studentmiljøet er bra. I henhold til seksjonens mål for prosjektfaget er det spesielt hyggelig at dette verdsettes, da vi har som mål at studentene skal lære en prosjektstyring som både er nyttig i det konkrete prosjektet, men også skal være nyttig med tanke på gjennomføring av prosjekter i egen undervisning i relasjon til L97.

 Av kritikk finner vi gjennomgående kommentarer om at prosjektet er for omfattende. Det nevnes også at det av den grunn burde bli gitt karakter på prosjektdelen.

 Et par respondenter nevner fortsatt at for mye er basert på studentframlegg. Men etter midtevalueringen ble dette tonet ned. Som en ny problemstilling ble det da kritikk av at ikke alle studenter hadde bidratt med egne framlegg.

 Den tekniske situasjonen forbedret seg vesentlig gjennom studieåret, men likevel nevnte et par respondenter fortsatt problemer med maskiner/programvare. Både IT-tjenesten ved HiO og IT-seksjonene har gjort seg erfaringer på dette området, og teknologien er i dag langt mer stabil og oppdatert.

 Mot eksamenstider ble pensum mer sentralt for studentene. Dette kan være medvirkende årsak til at det nå blir nevnt at det er vanskelig å få tak i pensum og at pensum er uklart definert. Dette vil vi delvis ta ansvar for da, vi var ukjent med rutiner for melding av pensum til lokal bokhandel. Men det må også nevnes at det er et uttrykt mål at noe av pensumet dannes gjenom studieåret og at studentene selv aktivt skal bidra til dette (se fagplanen )

 Studentene foreslår at prosjektet blir langt mindre. Dette har som nevnt tidligere blitt fulgt opp gjennom endring av fagplanen for studieåret 1998/99. De forslår selvfølgelig nye maskiner. Dette er vanskelig for oss å kontrollere, men blir allikevel en realitet før neste studieår. Til slutt foreslår de mer grunnleggende opplæring i sluttbrukerverktøy, noe som er i konflikt med mål for IT2 hvor vi legger mer vekt på utvikling og IT i pedagogisk sammenheng til forskjell fra IT1 hvor bruk står i sentrum.ⁱⁱⁱ I tillegg er dette ikke i samsvar med det forhåndskunnskaper som er en del av forutsetningene for deltakelse på IT2.

 Det ble tilbudt to valgemner i vårsemesteret. Læremiddeltilpasning: Systemløsninger og høgskolenes egne valgemne Jenter og IT i skole og samfunn. Det sistnevnte ble tilbudt som et seminarbasert studie over avstand med 3 studenter fra dette studiet og 12 studenter ved andre høgskoler. Se egen artikkel om erfaringene med dette kurset. Kurset Systemløsninger ble tilbudt som ordinær nærundervisning. Valgfagene ble tilbudt i vårsemesteret. Erfaringer med modning i forhold til fagene og krav om at valgemnene skal være relatert til prosjektet tilsier at disse bør tilbys i hele studieåret og gå parallelt med andre fag i studiet.
 
 

Sluttevaluering IT2 1998/99

Evalueringen ble gjennomført ved slutten av studiet. 9 av 12 studenter besvarte evalueringsskjemaet, hvorav 3 ikke besvarte den delen som gjengis her. Grunnlaget er derfor svært lite. Bare enkelte respondentene har oppgitt kjønn. Klassen bestod av 4 menn og 8 kvinner.

 Også etter dette studieåret med IT2 trekkes forelesninger og bruk av nettsted fram. I tillegg berømmes rammene for prosjektet. Endringene i prosjektet både med hensyn til omfang og form, er et direkte resultat av de erfaringer som ble gjort i forrige studieår. En klar målsetning for prosjektarbeidet og et rimelig definert problemrom er nødvendig også for voksne lærerstudenter. Som deltidsstudent er krav til organisering av studietiden sentralt. Prosjektarbeidet ble gjennomført som en del av det større forskningsprosjektet LAVA med flere eksterne og interne samarbeidspartnere. Prosjektet gikk ut på å lage en undervisningsapplikasjon med digitalisert video og hyperlenker til bruk i internettet ved hjelp av nyutviklet editeringsverktøy. Mange nye og spennende teknologiske hindre ble forsert og på mange måter må vi i ettertid berømme studentene for deres evne til å henge med i svingene. Erfaringene med eksterne oppdragsgivere/samarbeidspartnere var spesielt god. Det vil bli utarbeidet en egen rapport med erfaringene med IT2-studenter i LAVA-LU prosjektet.

 I dette studieåret ble bruk av studentframlegg tonet ned. Nye maskiner og programvare ble installert i løpet av sommeren, slik at dette punktet er ikke nevnt i noen av studentevalueringene. Det ble også laget et kompendium for å hjelpe på det uklare/udefinerte pensum.

 Som et pilotprosjekt ble valgemnet levert som fjernundervisning i samarbeid med NKI Fjernundervisningen. Det var kun valgemnet systemløsninger som ble tilbudt.

 Den mest dominerende kritikken av dette studiet var valgfaget Systemløsninger. Både faget i seg selv og undervisningsformen ble vurdert som irrelevant og lite hensiktsmessig. Dette må nok ses i sammenheng med det ikke var noe reelt valg, da kun et emne ble tilbudt. Samtidig skulle denne "nærundervisningsklassen", i et av sine fag, opptre som en virtuell klasse med de virkemidler som trengs for å være uavhengig av tid og sted. Dette falt ikke i god jord og ble oppfattet som annenrangs undervisning. Se eller NKIs evalueringsrapport for studiet. Tilbudet har nå blitt vesentlig forbedret gjennom etableringen av Valgfagsnettverket, et samarbeid mellom seks høgskoler som tilbyr syv ulike valgemner.

 I tillegg var det til tider stor frustrasjon omkring teknologien i LAVA-LU prosjektet. Selv om bruk av denne umodne teknologien var annonsert, ble mye aggresjon og frustrasjon tillagt prosjektet generelt og prosjektstyringsmetoden spesielt. Etter prosjektinnlevering og presentasjon var likevel studentene svært fornøyd. Det er en fornøyelse å være lærer når du kan se så mye stolthet hos dine studenter som vi kunne gjøre våren 1998. Det var da spesielt gøy at vi fikk anledning til å vise dette fram for prosjektpartnere og høgskolens ansatte. I tillegg ble vi bedt om å presentere noe av arbeidet på Uninetts konferanse om Multimedia i mai 1999.
 
 

Studentene kommer med få felles forslag i dette studieåret, men nevner fortsatt ønske om mer opplæring i sluttbrukerverktøy. Her viser til vil tidligere argumentasjon. Kanskje vi i enda større grad må markedsføre studieform og krav til forhåndskunnskaper. Videre ønsker studentene mer innhold av teknisk karakter, innhold som er relevant for IT-ansvarlige på skolene, samt reelle valgmuligheter i forhold til valgfagene. Dette blir nå realisert gjennom Valgfagsnettverket.
 
 

Konklusjon

• IT for lærere 2 dekker et viktig behov. En gjennomsnittslærer skal kunne bruke teknologien i alle fag og på alle trinn. Dette grunnlaget får de gjennom IT1. Mange opplever imidlertid å bli bedt om å være IT-ansvarlige etter IT1. De forventes å kunne veilede kolleger både teknisk og pedagogisk. IT2 legger grunnlaget for slik kompetanse. Det er derfor viktig å opprettholde tilbudet om IT2 på landsbasis.
• Grunnlaget for IT2 må presiseres overfor studentene.
• Studiet legger vekt på utvikling av IKT i pedagogisk sammenheng i motsetning til IT1 som legger vekt på pedagogisk bruk av IKT.
• Undervisnings- og læringsform må også presiseres overfor studentene. I IT1 kan studentene forvente opplæring i en rekke utvalgte emner innen IKT. I IT2 må vi forvente at studentene har opparbeidet tilstrekkelig teknologiske ferdigheter og grunnkunnskap til at de er selvdrevne med hensyn på å lære bruken av ytterligere programmer.
• Prosjektarbeid som pedagogisk metode er et spesielt viktig virkemiddel for å oppnå nødvendig endringskompetanse. Prosjektet må resultere i noe som kan brukes i ettertid, samtidig som det ivaretar både teknologiske og pedagogiske utfordringer. Ved HiO realiserer vi dette i dag gjennom prosjektet LAVA-LU. Utfordringene blir å finne nye tilsvarende prosjekter i framtiden.
• Nettbaserte valgemner forbedrer studietilbud vesentlig
• Valgemner er nødvendig. Ikke bare for undervisningsinstitusjonen, men også som reelle valg for den enkelte student. Vi realiserer dette nå gjennom Valgfagsnettverket. Studentenes reelle mulighet til å velge blant ulike valgfag kan bidra til økt selvstendighet og mer åpen og fleksibel læring.
• Tilbudet om nettbaserte valgfag har i tillegg som positiv bivirkning at studentene får erfaring i nettbasert læring.
• Tilbudet om nettbaserte valgfag øker dessuten samarbeidet mellom ulike Høgskoler. Dette kan også bidra til å utvikle og reindyrke den enkelte Høgskoles særpreg i forhold til lærerutdanning.
• Som landets største lærerutdanning, mener vi det har nasjonal betydning at IT2 opprettholdes ved Høgskolen i Oslo.
• Ved Høgskolen i Oslo har Allmennlærerutdanningen utviklet en kvinneprofil i forhold til IKT. Seksjonen har overvekt av kvinnelige ansatte. Vi har nå egen kvinneklasse i IT1 for 4. år på rad. Valgfaget vi tilbyr gjennom Valgfagsnettverket er Jenter og IT i skole og samfunn. Dette har før til at vi på IT2 i de tre åra tilbudet har vært gitt, har hatt mange flere kvinnelige enn mannlige studenter. Høgskolen i Oslo bidrar dermed både kvalitativt og kvantitativt til å bedre posisjonen for kvinnelige lærere med IKT-kompetanse.
• Som et ledd i å videreutvikle kvinneprofilen, planlegger IT-seksjonen ved ALU, HiO å bygge et fysisk og elektronisk nettverk for kvinnelige lærere med IKT-kompetanse.