Læringsarbeidet er organisert i økter som knytter seg til kapitler i en fortelling. Det er med andre ord selve arbeids- og læringsprosessen som er strukturert som en fortelling, ikke elevenes produkter (med mindre dette er ønskelig). Kapitlene i storylinen følger logisk etter hverandre og de er drevet av nøkkelspørsmål som læreren stiller til elevene. Nøkkelspørsmålene utfordrer elevene til å reflektere og handle og produsere en løsning. De er i sin natur helst åpne spørsmål, som altså ikke innebærer én riktig løsning. Arbeidets gang er gjerne systematisert i et skjema, en plan eller design (se ulike storyline-opplegg i menyen ovenfor). 

Det er i årenes løp utarbeidet mange ferdige skjemaer (storyboards) til bruk innenfor ulike temaer, men ofte kan det være ønskelig å skreddersy en storyline, f.eks. i forbindelse med skolens eget internasjonaliseringsarbeid. Det er dette Redd Barna har gjort som metodisk hjelp for lærere på ulike trinn i grunnskolen (se lenkene i menyen ovenfor).

I mange presentasjoner av storyline-metoden refereres det til syv grunnprinsipper som viktige premisser. De viser til et pedagogisk grunnsyn som gjør det lett å forstå at metoden oppleves som mer enn en oppskrift på temaarbeid, men mer som en tilnærmingsmåte i forhold til undervisning og læring:
 

7 grunnprinsipper

1 Arbeidet med storyline må ha som utgangspunkt at verden er kompleks og mangfoldig og at elevene allerede har egne forestillinger om hvordan ting henger sammen.  2 Undervisningen skal danne et handlingsforløp eller en fortelling som elevene kan skape ved at de fastlegger et sted og en tid, bestemmer hvilke aktører som er med (mennesker, dyr eller andre levende vesener som de i sin tur kan identifisere seg med) og at de finner ut hva slags liv som leves på dette stedet. Læreren må også sørge for å innføre en rekke hendelser som gjør at elevene må reflektere, undersøke saker og handle.  3 Undervisningen må oppfordre til at elevene takler problemer. Deres nysgjerrighet må pirres slik at de stiller spørsmål, danner seg hypoteser som de så prøver ut.  4 Undevisningen må være eksemplarisk i det å stille åpne spørsmål, ikke lukkete spørsmål som forventer ett riktig svar. Elevenes kunnskap og forslag til løsning må tas autentisk inn i behandlingen av emnet og de må bevissgjøres i kritisk bruk av kilder.  5 Undervisningen må også være eksemplarisk i det at elevenes og lærernes oppfatninger og meninger må  begrunnes. Læreren må kunne verdsette elevenes bidrag på det kunnskapsnivået de er, samtidig som de motiverer dem og veileder dem videre i å søke ny innsikt. Her er lærerens rolle som veileder, ikke primært som kunnskapsformidler, i fokus. 6 Undervisningen må gi eleven rik anledning til å være aktiv i sin egen læringsprosess, individuelt og i samhandling med andre. Han og hun må få sjanser til å prøve ut sin kunnskap ved å komme med forslag og gjette seg til løsninger ut fra det de allerede vet. Først når elevene selv har sluttet seg fram til en løsning, er det naturlig å holde denne opp mot virkeligheten for å se om det blir nødvendig med justeringer. 7 Undervisningen må legge til rette for at eleven skal kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter som et resultat av egen tankevirksomhet. En slik framgangsmåte vil skape læring.   (For mer utførlig informasjon, se bl.a. Liv Torunn Eiks artikkel  Storylinemetodikk og pedagogisk idé i Redd Barnas lærerhefte til undervisningspakken Alle barn har rett til å gå på skole, s. 4.)

Ut fra disse 7 grunnsprinsippene er det tydelig at metoden tar utgangspunkt i et konstruktivistisk læringssyn. Eleven har allerede oppfatninger og idéer om hvordan ting henger sammen. Denne forståelsen blir utfordret når eleven utsettes for relevante problemstillinger og de selv må finne en løsning. Enten får de styrket sin oppfatning eller så må den justeres ut fra ny informasjon. Da har de lært noe nytt.

I storyline-metodikken har elevene frihet til å ta aktivt del i sin egen læringsprosess med mer enn bare den kognitive intelligensen sin. Følelser, evnen til innlevelse og empati, kreative evner involveres og blir utfordret. Læreren har styringen med hvilke mål som skal nås i forhold til læreplan og i forhold til hvilke fag som er med i opplegget. Denne styringen kommer til uttrykk i den strukturen han eller hun har valgt for hele prosessen og rent konkret i hvilke nøkkelspørsmål som stilles og hvilke hendelser som introduseres for å få fart i prosessen.

Ansvarlig for siden: Mona E. Flognfeldt, LU, Høgskolen i Oslo. Sist oppdatert 10/4-2002