|
|
storyline | grunn-
prinsipper |
bakgrunn | partnerskap
i læring |
storyline-
opplegg |
lenker |
|
|
Storyline-metoden oppstod i Skottland da landet fikk en ny læreplan i 1965. Fra et system med fag slik vi kjenner dem, historie, geografi, naturfag, osv. ble det bestemt at undervisningen skulle være organisert tematisk i fagområder. Det var emner som f.eks. miljøkunnskap, ("environmental studies", jfr. de sentrale ASP-temaene). En gruppe på tre lærerutdannere ved Jordanhill College i Glasgow satte seg fore å lage et strukturert opplegg som kunne integrere de ulike fagene i relevante emneområder. Det var et mål for Steve Bell, Fred Rendell og Bill Michaels å gjøre dette arbeidet motiverende og spennende for elevene, ved å bygge på deres naturlige interesse for fortellinger, og ved å legge til rette for deres kreative evner på flere områder enn det rent kognitive. Det er tydelig at skaperne av storyline-metoden,
som i begynnelsen gikk under navnet ”The Topic Approach to Teaching” er
preget at et konstruktivistisk syn på læring.
I 1988 ble metoden systematisert og gikk siden under tittelen The Storyline Approach to Teaching. Det internasjonale navnet på metoden er etter hvert blitt The Storyline Method. Det er blitt reist kritikk mot det tilsynelatende rigide og instrumentalistiske ved metodikken. Selve begrepet the storyline method kan lett oppfattes som den ene veien til målet. Når en derimot blir mer kjent med de overordnete målene for denne tilnærmingen og ser elever eller studenter i ivrig arbeid, vil en kanskje kunne se det store potensialet som dette opplegget har. Storyline-metoden er blitt prøvd ut i mange land. Det har vært et særlig aktivt miljø bl.a. i Danmark og i USA. I Norge er det flere skoler som har gjort forsøk med storyline. De best dokumenterte er Ringstabekk skole i Bærum og de oppleggene som beskrives i Liv Torunn Eiks bok. Se relevante lenker til elektroniske kilder om metoden i menyen ovenfor.
|