 Storyline,
Høgskolen i Oslo |
|||
|
|
      |
||
| Les intervju
med Steve Bell |
Storyline er en tverrfaglig undervisningsform som er blitt svært populær i Norden. Metoden ble utviket i Skottland og er tatt i bruk av lærere i mange land. Steve Bell, en av metodens grunnleggere, har en webside som forteller om et utbredt internasjonalt samarbeid. Storyline gir elevene allsidig ferdighetstrening og den motiverer for innlæring av kunnskaper i alle skolefag. Lærere ser derfor på denne metoden som et nyttig og spennende bidrag til sitt metoderepertoar. Storyline brukes på alle trinn i norsk grunnskole og i noen fag innenfor videregående skole. | ||
| Les artikkel av Liv
Torunn Eik Nettressurser om storyline |
Storyline er kjennetegnet ved at undervisningen tilrettelegges som en fortelling som elever og lærere skaper i klasserommet. Med utgangspunkt i emner og mål fra læreplanen velger lærerne tema, tid og sted for fortellingen. Den første utfordringen er å finne et egnet sted / miljø der handlingene skal foregå. Det kan være ei gate i en by, en boligblokk, et bygdesamfunn, en skoleklasse, familien (som f.eks. skal ut på reise), en arbeidsplass / bedrift, en institusjon, en eventyrskog, en lekeplass, et sirkus og mye mer. Poenget er at den ramma som skapes skal gi muligheter for arbeid med de faglige aktivitetene som er lærerne har planlagt. Elevene skaper karakterene som gir liv til fortellingen. Lærerne initierer ulike hendelser som danner en storyline, en rød tråd i fortellingen. De nøye planlagte hendelsene og de spørsmålene lærerne knytter an til det som skjer, trigger elevenes nysgjerrighet. Hva skjedde? Hvordan henger dette sammen? Hva kan vi gjøre for å løse problemet? Nye spørsmål vil dukke opp hos elevene og de får behov for å finne svar. De motiveres til å diskutere og til å handtere ulike virkelighetsnære utfordringer. Slik blir innholdet i fortellingen elevenes, mens lærerne styrer forløpet med hendelser som setter i gang de ønskede faglig aktivitene. Elevene handler og reagerer på vegne av de karakterene de har skapt. Slik oppøves empati og evnen til å se virkeligheten med andres øyne. Et vellykket storylineforløp forutsetter at elevene identifiserer seg med de personene de skaper. De må forestille seg sine personers reaksjoner på det som skjer og må leve seg inn i deres sted. Det er altså ikke elevenes egne følelser, meninger og handlemåter som skal komme til uttrykk. Det handler hele tiden om en 3.person. Dette gjør det lettere å ta opp temaer som kan være følsomme og kontroversielle. Gjennom nærheten til virkeligheten og det følelsesmessige engasjementet som skapes, gir storyline en genuin mulighet for holdningsskapende arbeid. Se storyline om spiseforstyrrelser og flerkulturell forståelse. | ||
| Cecilie Falkenberg & Erik Håkonsson: Storylinebogen, En handbok for undervisere Kroghs forlag, 2002  |
Storylinemetoden består i tematiske, problemorienterede undervisningsforløp, hvor det karakteristiske er, at undervisningen ikke kredser om et centralt emne, men er fremadskridende som en fortelling - følger en storyline. Børnene bliver ikke belært, men udfordret. De lærer i en oplevelsespræget tilgang ved at oppdage, udforske, reflektere, samtale og handle. De kommer i fortællingens univers til at arbejde med den virkelighed, de kender, så de udvider deres forståelse af verden - understøttet af visualiseringen af deres forstillinger. En viktig pointe er, at børnene hele tiden bliver klar over at deres egen kreativite og argumenterende tænkning er verdifuld. (Falkenberg&Håkonsson, 2002, Storylinebogen: En handbok for undervisere s.29) |
||