En ukes storyline ”Hvordan skal vi være mot hverandre

En ukes storyline "Klasse 6A, Berg skole" En storyline med vekt på matematikk, forming, samarbeid og samhold

Hendelser	Nøkkelspørsmål	Aktiviteter	Organisering	Mål	Materialer	Produkt
Introduksjon av storyline og storyline- boken		Navn på boken	Tavle Individuelt arbeid		En skrivebok til hver elev
Vi lager Berg skole	*Hva kan vi finne på en skole/ ute i en skolegård?	Fagsløyfe: Str.forhold Idemyldring på tavla. Elevene skr. i sine bøker Lage skole og skolegård	Tavle Selvstendig arbeid eller samarbeid under utforming av skolen	Lære om str.forhold	Gråpapir Ark Farger Maling Pensler Glass Sakser Lim	Todim. bilde av skolegård
Vi lager klasse 6A på Berg skole	Hvordan kan en 6.klassing se ut? Typiske trekk ved menneskers utseende Hva slags typer tror du finnes i en klasse?	Fagsløyfe: Menneskehodet Proposjoner Felles idemyldring, elevene skr. I egne bøker Tegne hode *Skrive beskr.nøkkel	Tavle Selvstendig arb	Lære om prop. i menneske- hodet.	Ferdig eks. Hode-mal Beskr.nøkkel Tegneark A5 Farger Farget ark som ramme	Todim. bilde av egen person og beskr.nøkkel til personen
Skole og klasse skal monteres på veggen	*Hvordan kan skole og klasse monteres på best mulig måte? Obs! Tenk på plass til disp. Og ryddighet	Idemyldring Skrive i egne bøker Måling og utregning Lage et ideutkast på ruteark Stemming over beste forslag	Tavle Gruppearbeid *Avstemning	Måle og beregne: Praktisk matem. på en funksj. måte. Målestokk	Målestokk el målebånd Ruteark Tegnestifter	Forslag til montering fra alle gruppene + En vinnergr. som får jobben
Personene presenteres og henges opp	En god presentasjon? Et godt publikum?	Skrive felles kriterier på tavle og i egen bok Hver elev presenterer og henger opp sin person	Tavle Presentasjon	Bli bedre til å prate foran kl. Bil bedre publikum	Tegnestifter el.l.	En ferdig montert tavle
Vi innfører postkasse til gladmeldinger (Skal elevene være i fiksj. ?)	Hva er en gladmelding? Hva liker vi å høre?	*Forklaring på og samtale om gladmeldinene	Tavle Drama?	Økt empati	Postkasse og gladogrammer
Lærer forteller at det kommer en ny jente i 6A. Cecilies bakgrunn presenteres.	*Hva vil du gjøre for at Cecilie skal føle seg velkommen og få det bra i klassen?	Tenke individuelt Skrive individuelt i bøkene sine *Samtale felles	Tavle Individuelt	Økt empati		Tanker i egen bok
Elevene stiller seg i rekke etter aldet på sin person.	*Hvem er eldst i klasse 6A?	*Elevene stiller seg etter alderen på sine fiktive pers.	*Samarbeid uten å snakke sammen	Oppøve evnen til samarbeid
En bolk om empati og selvtillit med inspirasjon fra Lions Quest
Læreren ønsker at klassen lager en velkomstfest for Cecilie. Fremstiller ideen for kl.	*Hva trenger vi på en fest?	*Felles idemyldring på tavla. Elevene skriver i egne bøker.	*Tavle
Klassen deles i komiteer. Underholdning Pynte Mat (2?) Drikke	Hva må de ulike komitene ha ansvar for? Hver elev har hatt med 20 kr. Hvor mye penger har vi og handle for? *Hvordan kan pengene brukes på best mulig måte? MATALLERGI?	Felles idemyldring, elevene skriver i egne bøker. Komiteene fordeles på gruppene. Valg av sekretær på gr. Gruppene jobber med sine tema.	Tavle Gruppearbeid	Oppøve evnen til samarbeid. Bedre matematikk- kunnskapene til elevene gjennom praktisk matematikk. -tid -penger -geometri -måleenheter - de fire regneartene	Ark med forslag til hvordan matematikken kan integreres på en naturlig måte.	Ferdig planlagt fest -skisser til bordplassering -bordkort -oppskrifter -handleliste, ferdig innhandlet mat/drikke og kvittering. -evt regnskap - nøyaktig tidsskjema for underholdning -osv
Klassen ordner til fest.		Felles info Komiteene jobber med sitt og evt. Hjelper hverandre. Matgr. kan trenge hjelp!	Tavle Samarbeid	Oppøve samarb.evnen Praktisk matematikk	Planen for festen + div til festen...	Et ferdig festlokale + +
Cecilie kommer Presenteres av lærer. Vi fester!		Felles info Lime inn beskrivelsesnøkkel på Cecilie i egen bok. Henge opp portrett av Cecilie Kos med underholdning	Tavle Kos	Ha det kos Bedre samhold i kl.		En hyggelig fest

Skoleovertakelse på Kolbotn skole, uke 4 2003

Praksisrapport av Merete Jaucis og Hege T. Gøransson

Vi har vært i praksis i 5A på Kolbotn skole. Praksisuken skulle baseres på storyline-metoden. Dette er en metode hvor elevene lager sine egne personer og lærer gjennom disse i en fiksjon. Historien drives frem av ulike hendelser som læreren bestemmer. Læreren stiller nøkkelspørsmål, som får elevene til å tenke. Utfallet på hendelsene bestemmes av elevene gjennom svarene de gir på nøkkelspørsmålene.

Dette var vår siste praksisperiode på allmennlærerutdanningen. Storyline ble en fin avrunding og oppsummering på det vi har lært gjennom disse årene. Vi har begge 30 studiepoeng i matematikk (matte 2) i år. I tillegg har Merete 30 studiepoeng drama og Hege 30 studiepoeng kunst & håndverk. Dette måtte selvfølgelig være med på å prege arbeidet denne uken. Forberedelser
Krav fra høgskolen og ønsker fra praksisstedet
Hverken drama- eller kunst & håndverk-seksjonen kom med spesifikke krav eller ønsker i forkant av praksisperioden. Matematikk-seksjonen var derimot tidlig på banen, og kom med sterke ønsker/krav om at faget skulle få stor plass i storylinen.
I skrivet vi fikk fra lærerne på 5. trinn på Kolbotn skole sto det:
"Vi ønsker at dere gjennomfører et storyline hvor f.eks norsk og KRL er regifag. Vi kan tenke oss et storyline hvor personene er barn på samme alder som våre elever (f.eks en 5.klasse et eller annet sted i Norge). Temaet kan gjerne være tatt fra etikken.

Mobbing

Samvær med andre (venner)

Hvordan forholde seg til regler (på skolen, i samfunnet ellers)

Ansvar for egne og andres ting "

I starten følte vi at matematikk og etikk var vanskelig å forene. Vi måtte jobbe en stund med tanken før vi kom frem til en ide som vi syntes vi kunne bruke.

Storylinekurs
Alle studentene som skulle ut i praksis fikk kurs i storyline-metoden på HiO med Marit Storhaug. Vi hadde begge kurs i storyline fra før, men en oppfrisking var bra. Begge har tidligere gjennomført storyline i praksis, og hatt god erfaring med arbeidsformen.

Besøk på Kolbotn skole
Onsdag 8.jan. 2003 besøkte vi praksisskolen. Vi hadde en time sammen med elevene og klassestyrer, hvor vi ble litt kjent og lærte navnene på elevene. Senere hadde vi en samtale med klassestyrer og to timelærere. Vi snakket om klassen og enkeltelevene, slik at vi visste litt om det vi måtte forholde oss til når vi kom tilbake for å undervise. Det var viktig for oss å vite litt om hvilke elever som trengte ekstra oppfølging, hvem som trengte ekstra hjelp og hvem som trengte større utfordringer. I og med at lærerne ønsket at vi skulle ta opp sosialt samvær i storylinen vår, var det også relevant for oss å vite litt om hvordan klassen og de ulike elevene fungerte sosialt. Besøket ble avsluttet med en fellessamling, hvor rektor informerte om det praktiske rundt overtakelsen.

Ideen tar form
Vi lot temaet fra praksisskolen være utgangspunktet for storylinen vår, og valgte oss punktene "mobbing" og "samvær med andre". Hvordan få matematikk inn i dette? Elevene måtte være nødt til å regne, gjerne praktisk regning, for å kunne løse nøkkelspørsmålene vi skulle stille. I henhold til hva lærerne på Kolbotn skole ønsket, bestemte vi oss for å lage en skoleklasse. For at elevene i størst mulig grad skulle kunne distansere seg fra, men samtidig identifisere seg med, sin person valgte vi å lage en 6.klasse i stedet for en 5. eller 7.klasse.
Vi valgte at det skulle komme en ny elev i klassen. Denne eleven skulle være et tidligere mobbeoffer. På den måten kunne vi vri fokus fra "mobbing" til "hvordan skal vi være mot hverandre?". For å trekke inn matematikke bestemte vi at elevene skulle forberede og holde en velkomstfest for den nye eleven. Gjennom dette ville vi få inn mye morsom, praktisk og lærerik matematikk. (Se vedlegg.)

Gjennomføring og evaluering
Vi hadde en uke på å gjennomføre opplegget vårt. Vi hadde på forhånd bestemt oss for at alle timene, utenom gymtimene, skulle gå til storyline, eller tema knyttet til dette. Vi ønsket å ta i bruk noe opplegg fra Lions Quest, men på grunn av tidsmangel måtte vi droppe det meste av dette. De to første dagene gikk med på å lage skolegården og elevene. Det var viktig for oss at elevene ble godt kjent med de fiktive personene, derfor brukte vi god tid på montering av skolegården, og presentasjon og montering av personene. Skolegården og portrettene av personene skulle monteres på en korktavle. Elevene gikk sammen i grupper som hver kom med et forslag til montering. Forslagene skulle tegnes på ruteark, og ha rett målestokk og påskrevet mål. Det ble stor aktivitet i klassen med penn, papir og målebånd. Til slutt ble det presentasjon og avstemning.

Første hendelse kom på onsdag, da læreren gikk inn i rolle og fortalte "6A" at det skulle begynne en ny jente i klasssen på fredag. Selv om vi ga klart uttrykkk for at vi nå var i "6A på Berg skole" var flere av elevene usikre på om det var fikjon eller virkelighet. Torsdag fikk elevene vite at de skulle lage en velkomstfest for den nye jenta. Elevene tente på ideen med det samme. Enkelte var fremdeles usikre på om det var fiksjon eller virkelighet. Skulle det virkelig begynne en ny jente i klassen deres på Kolbotn skole? Dersom det bare var en tegning som skulle henges opp på veggen, var det jo ikke noe vits i å pynte seg for henne. Ideene til festen var mange. Elevene var ivrige og engasjerte hele dagen. De hadde ikke engang lyst til å ta friminutt. Da dagen var over hadde alle komiteene klar plan for morgendagen. For hver komité hadde vi på forhånd satt opp en plan for hvordan vi kunne få inn matematikk i alle gruppene.(Se vedlegg.) Under idemyldringen kom elevene frem til de fleste punktene selv, men der vi syntes det trengtes mer utfordringer kom vi med innspill. Første halvdelen av fredagen ble brukt til å forberede festen. Elevene jobbet intenst og gav tydelig uttrykk for at de gledet seg til festen og til å ta i mot den nye jenta. De to siste timene gikk med til velkomstfesten, hvor elevene fikk hilse på den nye jenta. Mange av elevene var flinke til å gå inn i fiksjonen og behandlet "den nye jenta" (en av oss i rolle) sånn vi hadde snakket om tidligere. De var tydelig bevisste på oppførselen sin og det var gøy å se reaksjonene deres. Vi avsluttet med høytlesning av gladogrammer og en liten oppsummering av uka med elevene. For detaljert opplegg henviser vi til storylineskjema. Vi har hatt en bra uke i praksis og sitter igjen med mange nyttige erfaringer. I utgangspunktet mener vi det er vanskelig å komme nye inn i en klasse og gjennomføre en storyline, spesielt når temaet kan være ømfintlig for enkelte elever. Vi synes også at det er i minste laget med bare en uke til rådighet. Det blir liten tid til å sette seg inn i en fiksjon, og til å fordøye og tenke gjennom det som skjer, for både elever og lærere. På tross av dette, og at det var en del faglige hensyn å ta, synes vi at det fungerte bra. Klassen var fin å jobbe i og elevene var engasjerte. De var flinke til å være med på å drive handlingen fremover og var ivrige til å bidra i samtalene. Vi hadde som mål å få inn matematikk under monteringen av skolegården og portrettene og under planleggingen av velkomstfesten. De fleste elevene hadde god forståelse for måling og målestokk. Det var ikke store problemer for noen av gruppene å tegne en arbeidstegning med forslag til montering i rimelig rett målestokk. Alle gruppene valgte å sette en rute på arket som ti cm i virkeligheten. På tross av dette var det litt variasjon på størrelsen på tegningene, men ikke mer enn to ruter. Vi ser på dette som godt arbeid av femteklassinger. Under festen fikk de ulike komiteene forskjellige regneoppgaver etter hva de skulle ha ansvar for. I noen grupper ble det mer regning enn i andre. Dette var delvis fordi ansvarsområdet krevde mindre på den biten og delvis fordi noen grupper valgte å gjøre mer ut av det enn andre. Dette er et eksempel på hvor godt storyline egner seg til å differensiert undervisningen.