LÆREPLAN I NATURFAG

Kunnskapsløftet L06

 

Formål med faget

 

Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet og er på den måten en del av vår kultur.

 

Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet.

 

Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag.

 

Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet.

 

Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er

nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse

i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid.

 

Hovedområder i faget

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

 

Naturfag har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 i

studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring.

 

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha deler av læreplanen for Vg1. Hovedområdet forskerspiren er obligatorisk for alle. I tillegg skal elevene ha to hovedområder som skolen velger ut fra det som er faglig relevant for utdanningsprogrammet.

 

Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram og de med fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, som ønsker generell studiekompetanse, følger resten av læreplanen for Vg1.

 

Oversikt over hovedområder:

 

 

Årstrinn

Hovedområder

1.–10.

Forsker-spiren

Mangfold i naturen

Kropp og helse

Verdens-rommet

Fenomener og stoffer

Teknologi og design

Vg1

Forsker-spiren

Bære-kraftig utvikling

Ernæring og helse

Stråling og radio-aktivitet

Energi for framtiden

Bio-teknologi

 

 

Forskerspiren

Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

 

Mangfold i naturen

Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt.

Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.

 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektlegging innenfor

hovedområdet.

 

Kropp og helse

Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse.

I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektlegging innenfor

hovedområdet.

 

Verdensrommet

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet.

 

Fenomener og stoffer

Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, energi og energikilder.

Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer.

 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt energi for framtiden som uttrykk for vektlegging innenfor

hovedområdet.

 

Teknologi og design

Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk

samarbeider.

Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet.

 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Timetall i faget

Timetall oppgitt i 60-minutters enheter:

 

BARNETRINNET

1.–7. årstrinn: 328 timer

 

UNGDOMSTRINNET

8.–10. årstrinn: 256 timer

 

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 140 timer

 

 

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 56 timer

 

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE

UTDANNINGSPROGRAM

Vg3: 84 timer

 

Grunnleggende ferdigheter i faget

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:

 

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.

 

Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.

 

Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data.

 

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

Kompetansemål i faget

 

Kompetansemål etter 2. årstrinn

 

Forskerspiren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Mangfold i naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Kropp og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Verdensrommet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Fenomener og stoffer

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Teknologi og design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

 

 

 

 

 

Kompetansemål etter 4. årstrinn

 

Forskerspiren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Mangfold i naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Kropp og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Verdensrommet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Fenomener og stoffer

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

 

Teknologi og design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

Kompetansemål etter 7. årstrinn

 

Forskerspiren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Mangfold i naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Kropp og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

 

 


Verdensrommet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Fenomener og stoffer

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Teknologi og design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

Kompetansemål etter 10. årstrinn

 

Forskerspiren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Mangfold i naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Kropp og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Verdensrommet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

 

Fenomener og stoffer

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

Teknologi og design

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

 

Forskerspiren

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

 

Bærekraftig utvikling

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Ernæring og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Stråling og radioaktivitet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

Energi for framtiden

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

Bioteknologi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

 

 

Vurdering i faget

Bestemmelser for sluttvurdering:

 

Standpunktvurdering

 

 

Årstrinn

Ordning

10. årstrinn

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse

Elevene skal ha én standpunktkarakter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Eksamen for elever

 

 

Årstrinn

Ordning

10. årstrinn

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Påbygging til generell studiekompetanse

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter bare faget i påbygging til generell studiekompetanse (84 timer).

 

 

Eksamen for privatister

 

 

Årstrinn

Ordning

10. årstrinn

Se gjeldende ordning for grunnskole-opplæring for voksne.

Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram

Privatistene skal opp til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

Privatistene skal opp til én eksamen som består av en skriftlig del og en muntlig del med praktisk innslag. Den skriftlige delen blir utarbeidet sentralt. Den muntlige delen blir utarbeidet lokalt. Sensuren er lokal.

Påbygging til generell studiekompetanse

Privatistene skal opp til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter bare faget i påbygging til generell studiekompetanse (84 timer).

 

 

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.