Enkel notelære

Disposisjon

|Tonenavnene|
|Noteverdiene|

Tonenavnene

Stamtonene
Når du nå skal lære deg noter, anbefaler vi at du begynner med å lære deg navnene på tonene. Studer nøye (og pugg!) de to første figurene, der du først ser tonene på et piano, og deretter på noter. Du vil se våre 7 mest "vanlige" toner, de såkalte stamtonene. I middelalderen ble de oppkalt etter alfabetets syv første bokstaver, a b c d e f g. I tyskspråklige land har vi etter hvert erstattet b med h. (Dette skyldes faktisk slurv!).

Dersom vi starter på c, får vi den skalaen som de fleste kan, og som altså er stamtonerekken:

c d e f g a h (c)

Avstanden fra c til neste c kaller vi en oktav (åtte toner). Avstanden mellom d og neste d er også en oktav, både dersom vi går oppover eller nedover.

NB. Husk å klikke på figurene, slik at du også hører det som blir forklart!

Toner og noter
Som regel sier vi at en tone er det vi hører, f.eks tonen g spilt på fiolin.
En note er derimot noe vi ser, altså f.eks en g skrevet på et notepapir.

Fig 1
Stamtonene på pianoet

Lydfilen spiller fra c til c.

Fig 2
Stamtonene på noter

Hele og halve tonetrinn
Før vi går videre må vi innom noe svært sentralt, nemlig hele og halve tonetrinn. Dette dreier seg om to definerte avstander mellom toner, i tonehøgde. Den minste avstanden på et piano er et halvt tonetrinn, f.eks

mellom e og f (fordi det ikke er svart tangent mellom disse tonene er avstanden bare et halvt trinn)
mellom h og c (ingen tangent i mellom)
mellom c og ciss (som er den svarte tangenten mellom c og d)
mellom giss og a (giss er den svarte mellom g og a)

Altså:
Avstanden mellom to tangenter som ligger helt inntil hverandre på et piano er et halvt tonetrinn.

Og på gitar?
På gitar er det nesten enda enklere å forstå. Hvert bånd på gitaren er et halvt tonetrinn. Trykker vi g-strengen ned i 1. bånd, spiller vi en halv tone høyere, altså giss. Spiller vi på e-strengen i 1. bånd, spiller vi en f (Som du ser på klaviaturet ovenfor, er det ingen svart tangent mellom e og f. Derfor er f et halvt trinn høgere en e.)

Et helt tonetrinn består av to halve. Derfor blir avstanden et helt trinn dersom vi hopper over en tangent. Det samme blir tilfellet på gitar. Dersom vi hopper over et bånd, hever vi tonen med et helt trinn. Hele tonetrinn er f.eks:

mellom c og d (svart tangent mellom)

mellom d og e

mellom f og g

mellom g og a

mellom a og h

mellom h og ciss

etc.

NB. Legg merke til at det ikke er svart tangent mellom e og f, og mellom h og c. Mellom disse tonene er det altså bare et halvt tonetrinn.

C' = enstrøken C
De små strekene etter notene i figur 2 forteller oss hvilken oktav tonen er i. Det finnes mange like toner på f.eks et piano, så derfor dette systemet. Enstrøken c (c') er den som ligger nærmest nøkkelhullet på pianoet. Som du ser på noteeksemplet, heter den neste c-en tostrøken c (c''). Det samme gjelder for alle andre toner også.
De vanligste oktavene heter (med g som eksempel):

firstrøken oktav (g'''')
trestrøken oktav (g''')
tostrøken oktav (g'')
enstrøken oktav (g') Dette er g-nøkkelens g.
lille oktav (g)
Store oktav (G)
Kontra oktav

Firstrøken oktav er den lyseste og kontra oktav er den mørkeste av de som er nevnt.

Kvinner og barn synger vanligvis i enstrøken oktav. Etter at gutter kommer i stemmeskifte og får dypere stemme, synger de i lille oktav. Derfor er det vanlig å notere f.eks tenor- og basstemmer i kor i f-nøkkel. Det gjør man også med dype instrumenter i korps og orkester, f.eks tuba.

Nøkler

Fig 3
G-nøkkelen
G-nøkkelen forteller oss altså hvor enstrøken g ligger. G-nøkkelen krøller seg rundt den andre notelinjen nedenfra, og forteller derfor at g-en skal ligge der.

Fig 4

F-nøkkelen
F-nøkkelen en annen nøkkel, og blir ofte kalt bassnøkkel. Den forteller oss hvor lille f ligger (på linjen mellom de to prikkene). Vi befinner oss nå i oktaven under enstrøken oktav, altså lille oktav:

Vi skal nå vise sammenhengen mellom f-nøkkel og g-nøkkel, henholdsvis lille og enstrøken oktav. Vi ser også et klaviatur der du ser hvilken tangent som er hvilken note i notesystemet.
Denne figuren har vi lånt fra den svenske siden Midimusikskolan.

Fig 5
Stamtonerekken i to oktaver

Fortegn og svarte tangenter
Vi kan heve alle stamtonene et halvt tonetrinn ved å sette # (kryss) foran noten. Navnet på den nye tonen blir navnet på den gamle, pluss suffikset iss. Kryss for c blir ciss, kryss for d blir diss, etc.
Vi kan også senke alle stamtonene ved å sette b foran noten. Navnet på den den nye noten blir navnet på den gamle, pluss suffikset ess eller ss: b for d glir dess, b for e blir ess, b for a blir ass, etc. Unntaket er b for h, som heter b (og ikke hess). Senker vi altså en h blir den nye tonen b.

Fig 6
Kryss for...

Kryss for e og h
Du vet allerede at det bare er et halvt trinn mellom e og f, og mellom h og c. Derfor blir kryss for e (eiss) akkurat det samme som f, og kryss for h (hiss) akkurat det samme som c.

Fig 7
B for...

B for c og f
På grunn av halvtonetrinnene mellom e og f, og mellom h og c, blir b for c (cess) det samme som h, og b for f (fess) det samme som e.

Oppløsningstegn
Oppløsningstegnet, som du ser til venstre, opphever fortegnet for den tonen den står foran. Det opphever både kryss og b. Oppløsningstegnet varer, på samme måte som løse fortegn, bare ut takten det står i.

Faste og løse fortegn
Faste fortegn plasseres helt i starten av musikkstykket, etter nøklene. Disse fortegnene gjelder for hele stykket eller sangen.

Eksempel på faste fortegn:

Her har vi to faste fortegn, kryss for f og c. De gjelder for alle f-er og c-er i stykket/sangen, som altså derfor blir fiss-er og ciss-er. Dersom vi ønsker å oppheve faste fortegn, må vi bruke oppløsningstegn.

Løse fortegn er fortegn som vi plasserer foran akkurat den noten vi vil forandre.
NB. Løse fortegn varer kun ut den takten de står i.

Eksempel på løse fortegn:

I tredje takt har vi et løst fortegn: kryss for c. Dette gjelder altså for de to c-ene i takt 3, som derfor blir ciss-er. Det gjelder derimot ikke for c-en i takt 4, siden løse fortegn kun varer ut takten. I dette eksemplet har vi også ett fast fortegn, kryss for f.

Fig 8
De svarte tangentene
De svarte tangentene kan altså ha to navn hver: f.eks kan tangenten mellom c og d hete enten ciss (altså kryss for c) eller dess (b for d). I figuren ser du alle alternativene:

Melodi og akkord
I noteskriften har vi to dimensjoner, den horisontale og den vertikale. Den horisontale (tid) forteller hvilken rytme melodien skal ha, og den vertikale forteller hvilken tonehøgde (pitch) den skal ha.
PS. Når vi spiller flere toner samtidig, får vi en akkord.

Melodi:

Akkorder:

|Oppgaver|

|Neste seksjon|

|Til toppen|

|Hovedsiden|

Denne siden er utarbeidet av Jon Helge Sætre, høgskolelektor i musikk ved Høgskolen i Oslo, allmennlærerutdanningen.
Kommentarer og spørsmål mottas med glede. Bruk denne e-postadressen: jonhelge.saetre@lu.hio.no

Noteverdiene

Det vi har konsentrert oss om så langt, er tonehøyde. Vi har sett hva tonene heter, og hvor de ligger i notesystemet og på pianoet. Nå skal vi se nærmere på en annen faktor i musikken: tonelengde.

En tone kan være kort eller lang. Det er noteverdien som bestemmer hvor lang den skal være. I tabellen nedenfor ser du de vanligste noteverdiene, og det pausetegnet som tilsvarer noteverdien.

NB
Noteverdiene er ordnet i et matematisk, logisk system (et halveringssystem):

    1 helnote = 2 halvnoter
    1 halvnote = 2 firedelsnoter
    1 firedelsnote = 2 åttendedelsnoter
    1 åttendedelsnote = 2 sekstendedelsnoter
    Etc. (trettitodelsnoter, sekstifiredelsnoter)

Utgangspunktet er altså helnoten. Den varer i fire slag. Lydeksempel

NB. Den lyse "plingelyden" i lydeksemplene er en firedelspuls.

Navn (Lydfilene varer i 8 slag; 4 x 2)	Notene	Tilsvarende pausetegn
Helnote (1/1)		*
Halvnote (1/2)
Firedelsnote (1/4)
Åttendedelsnote (1/8)
Sekstendedelsnote (1/16)

* Den vannrette streken i hel- og halvpausen er en notelinje!
En huskeregel for å skille hel- og halvpause er: Hatten halv, henger hel.

Eksempel 1

Lytt til eksemplet og legg merke til hvor lenge tonene varer.
Tell til fire i hver takt, sammen med pulsslagene.

Eksempel 2

Her er et eksempel med pauser. Hver takt inneholder tilsammen fire firedeler. Se om du får det til å stemme. (Et tips: Begynn på begynnelsen av hver takt, og grupper notene/pausene i firedeler. Hvis du får fire slike grupper, stemmer altså takten.)

Punktering
Hva gjør vi hvis vi trenger en noteverdi som er midt mellom dem vi nå har lært? La oss si mellom en halvnote og en firedelsnote? Da bruker vi punktering. Det er å sette en prikk etter notens hode, og dermed gjøre den en halv gang lengre. Eksemplene nedenfor skulle forklare det hele:

Noten	Varer	Tilsvarende pause
	En og en halv åttendedel, eller tre sekstendedeler.
	En og en halv firedel, eller tre åttendedeler.
	En og en halv halvnote, eller tre firedeler.
	En og en halv helnote, eller tre halvnoter.

Det samme gjelder for sekstendedeler, trettitodelsnoter, etc.

Eksempel 3

I eksempel 3 finner du både punkterte noter og pauser. Legg merke til hvordan man binder sammen en punktert åttendedel og en sekstendedel i takt 1. Vi binder dem sammen slik, blant annet for å vise at de tilsammen varer en firedel.

Takter og taktstreker
De loddrette strekene (se eksemplene over) kalles taktstreker. En takt er mellomrommet mellom strekene. I eksempel 3 har vi altså tilsammen 4 takter.

Taktarter
Taktarten bestemmer hvor mye det er plass til i hver takt. I eksemplet over er taktarten 4/4 (fire firedelstakt). Det betyr at vi kan ha tilsammen fire firedeler i hver takt. I den første takten i eksemplet har vi en halvnote og to firedeler. En halvnote varer like lenge som to firedeler. Vi har altså tilsammen fire firedeler i takt 1. Se på de andre taktene og finn ut om de er riktige.

Taktarten skriver vi som en brøk, og plasserer den på notesystemet etter nøkkelen og eventuelle fortegn.

Noen vanlige taktarter

2/4 - tilsammen to firedeler i hver takt
3/4 - tilsammen tre firedeler i hver takt
4/4 - tilsammen fire firedeler i hver takt

3/8 - tilsammen tre åttendedeler i hver takt
5/8 - tilsammen fem åttendedeler i hver takt
6/8 - tilsammen seks åttendedeler i hver takt

Puls og tempo
Pulsen er alle taktslagene i en takt. Når du i 4/4-takt teller stødig og jevnt til fire i hver takt (uavhengig av notene i takten) teller du pulsen. I 3/4-takt må vi altså telle til tre i hver takt. I 6/8-takt teller vi til seks, og da teller vi altså åttendedeler.

Det er viktig at pulsen er jevn, slik at tonelengden blir riktig.

Tempo er hvor fort vi teller, altså hastigheten på pulsen. Eksemplene over kan synges eller spilles sakte eller fort. Det bestemmes altså av tempo. Vi har to vanlige måter å bestemme tempo på. Den ene er å bruke italienske foredragsbetegnelser, som f.eks Allegro (hurtig), Andante (sakte, gående). En annen, mer presis måte, er å bruke metronomangivelser, som angir antall pulsslag pr. minutt.

|Oppgaver|

|Til toppen|

|Hovedsiden|