Digitale media i skolen

Mediautstyr som TV, videospiller, platespiller har lenge vært i bruk i skolen.
Men dette utstyret er forholdsvis dyrt og er ikke alltid lett å håndtere. Derfor er bruken vanligvis styrt av en lærer og brukes bare for klassen som helhet. Vi er nå i ferd med å få en ny generasjon med mediautstyr inn i klasserommet. Vi snakker om digitale media.

Med digitale media tenker vi på et mangfold av medier og kommunikasjonsformer som de siste 10 årene er blitt utviklet og som også betegnes som multimedia, interaktive media, hypermedia, nye media osv. En rekke nye produkter er blitt utviklet: DVD-spillere, MP3-spiller, digitale fotoapparater og videokameraer.
Digitale media har datamaskinen i en eller annen form som plattform. Kort sagt er digitale media datamaskinbaserte eller gjør bruk av den samme teknologien som en datamaskin. De digitale mediene har dermed en felles teknologi slik at de ”forstår det samme språket”.

Media som ikke er basert på digital teknologi kalles for analoge. De kalles også ofte for tradisjonelle media. Eksempler på analoge media og kommunikasjonssystemer er den tradisjonelle telefonen før ISDN kom i bruk, grammofonspilleren, lydbånd- og kassetspilleren og (VHS) video-spilleren. Før datamaskinen kom var all informasjons- og kommunikasjonsteknologi analog teknologi. Analoge media har utviklet seg over en lang tidsperiode. Hver medium har sitt eget materiale og egne formater og er derfor ikke forenbare med hverandre.

	Analogt	Digitalt
Tekst	skrivemaskin	tekstbehandling på PC
Lyd	tradisjonell telefon kassettspiller/opptaker	ISDN-telefon, IP-telefon CD-spiller/ MD–spiller/opptaker MP3-spillere/opptakere
Bilde	filmbasert fotografi	digitalkamera-basert fotografi
Video	VHS-spiller/opptaker Video8- kamera	DVD –spiller/opptaker miniDV - kamera

Eksempler på analoge og digitale systemer

En svært viktig egenskap ved den digitale teknologien er skillet mellom maskinvare og programvare. Dette skillet muliggjør at en datamaskin kan fungere på så mange ulike måter.
Funksjonen er knyttet til programvare og programvaretilfanget i en datamaskin er bare begrenset av dens lagringkapasitet. Programvare er for mediavisning, mediaproduksjon og mediahåndtering fins i utallige versjoner og noen av disse programmene er gratis tilgjengelig.

I en skole som tar digitale media i bruk kan gratis programvare erstatte videospiller, TV og CD-spiller og hver elev ha sin egen. Har elever tilgang til datamaskin vil de samtidig ha tilgang til nærmest alle typer mediaspillere og til mange typer verktøy for å produsere media.
Mens mediaspillere og nettlesere på datamaskiner er gratis, vil kommersiell programvare for mediaproduksjon muliggjøre produksjon som før ikke har vært innenfor rekkevidde. Et eksempel på dette er musikkstudioet. Skal en produsere musikk med høy kvalitet trengs et lydstudio. Tradisjonelt har et lydstudio bestått av en stor mengde med fysiske bokser for opptak og manipulering av lyd: forsterkere, mikserer, keyboard osv. Utsyret som har vært nødvendig, er både omfattende og kostbart. Digtaliseringen har medført at en datamaskin kan inneholde programvare som representerer alt det de fysiske boksene kunne gjøre. Her har det skjedd en revolusjon. Et digitalt lydstudio kan få plass på en maskin. Prisen er sunket dramatisk og bruken er blitt mindre komplisert. Dermed kommer musikkproduksjon med høy kvalitet innenfor rekkevidde for nye miljøer. Også i skolen skulle dette være mulig.

Digital videoredigering og digitalt ”mørkerom” er andre områder hvor det har skjedd en voldsom utvikling når det gjelder brukervennlighet og pris.