Den tekniske kvaliteten på digital lyd er bestemt av hvordan samplingen skjer. Det er to faktorer som er bestemmende her, samplingsfrekvensen og bitdybden.

Samplingsfrekvensen forteller hvor ofte lydsignalet måles. Frekvensen måles i Hertz. Bitdybden forteller hvor nøyaktig målingen er. 8-bits dybde betyr for eksempel 256 nivåer, mens 16-bits dybde gir oss muligheten til å beskrive signalet innenfor 65.000 strømstyrkenivåer.

Jo høyere samplingsfrekvens og bitdybde jo mer nøyaktig blir lyden representert. Men samtidig øker også størrelsen på lydfilen.

Hvordan skal en velge samplingsfrekvens?
En tommelfinger-regel er at man bruker dobbel så høy samplingsfrekvens som den frekvensen lyden en tar opp eller spiller kan ha.
For musikk vil CD-platens samplingsfrekvens på 44100Hz (44,1kHz) være tilstrekkelig og for tale vil en samplingsfrekvens på 4000 kunne holde siden stemmen befinner seg innenfor et frekvensområde fra 100Hz til 2000Hz.

Ved å halvere enten samplingsfrekvensen eller bitdybden vil informasjonsmengden reduseres til det halve. Hvis utgangspunktet for eksempel er CD-kvalitet vil en merke en slik reduksjon.

Her vil filformatet også spille en rolle. DVD-basert lyd har en samplingsfrekvens på 96000 Hz og 24-bits dybde.
Hvis en akter å spille musikken på multimediahøyttalere vil MP3 klare seg lenge.
Det er vanlige i digitale lydprogram at en kan bruke opptil 24 bit samplingsfrekvens. Det kan være lurt å "oversample" for så å lagre ned til 16 bit format til slutt.