Lydmediet er har gjennomgått en enorm utvikling fra de første utgaver av telefonen og grammofonen. I 1877 laget T. A. Edison den første innretningen som kunne ta opp lyd og så gjengi den. Den ble kalt en fonograf og ble utgangspunktet for den første grammofonen (Gramophone) som kom i 1887.

Digital lyd og verktøy for digitalisering av lyd har lenge vært tilgjengelig. Tidlig på 80 tallet ble CD-platen lansert. Den kunne gjengi digitalisert lyd med så god kvalitet at det er umulig å høre forskjell på orginal lyden og den digitale representasjonen.

Vi omgir oss med en rekke ulike apparater som har med lyd å gjøre:

• telefon
• radio
• CD-spiller
• kassettspiller
• MiniDisk spiller med opptaker
• MP3 spillere
• diktafon
• DAT-opptaker

I vår egen tid er det blant unge særlig interesse for MP3 spillere og avanserte mobiltelefoner. Dessuten er PC'er blitt rimelig god til å håndtere lyd. Særlig hvis man investerer i et godt lydkort og kobler til gode høytalere og mikrofon. De fleste PC’er i dag har lydkort slik at maskinen er istandgjort for opptak og behandling av lyd.

En PC med den relevante programvaren kan forvandles til et digitalt studio.
Det fins mengder av programmer som håndterer, behandler og skaper lyd.

Lyd kan en produsere ved hjelp av en lyd-editor eller andre programmer med en opptaksfunksjon. Det er kan være behov for et variert lydmateriale, både tale, lydeffekter og bakgrunnsmusikk. En enkel og god lydeditor som kan hentes gratis på internett er Audacity. Den vil dekke de viktigste behovene for lydbehandling.

Det fins også enorme mengder med lydfiler på nett. Både filer med spesielle lyder (dyrelyder, lyd fra maskiner , fra ulike sosiale situasjoner osv.) og musikkfiler. Det er utrolig hva en kan finne når en søker på nettet.

 

Hva er digital lyd?

Alle analoge lydmedia (som tradisjonelle varianter av telefon, radio, båndspiller) har alle fått sine digitale avløsere. Informasjontyper som tale og musikk er nå integrert i den digitale plattformen.

Lyd er svingninger i luft. Når de påvirker øret kan vi oppfatte en bestemt lyd. Lyd i denne form er noe kontinuerlig og ikke-tellbart. Lydbølger kan beskrives som svigninger med topp og bunnpunkt langs en tidsakse. Utslagene på svigningene forteller om lydstyrken (amplityden) , mens tettheten på svigningene (frekvensen) forteller om tonehøyden, om den er dyp (bass) eller høy (diskant).

Vi bruker Hertz(Hz) som mål for antall svigninger pr. sekund. Vi kan for eksempel høre lyder i området 20 – 20 000 Hz. Amplityde eller lydstyrke måles i dB (decibel).

På gamle medier som grammofonplater og lydbåndet ble lyden lagret slik at lyden ble avspeilet i et annet medium.
På platene skar man et spor som svingte i takt med lyden. Vi sier at slike medier er analoge. Det er for eksempel en likhet mellom lyden som ble tatt opp på plata og sporet i plata. De svinger i takt. Analoge lydmedier er altså i stand til å speile lydbølgene og derfor fremkalle lydbølger som ligner på de lydbølgene som ble tatt opp.

Skal lyden inn i en datamaskin må den kunne representeres ved hjelp av tall. Tall er det språket en datamaskin forstår og alt må derfor uttrykkes som tall om datamaskin skal kunne behandle det. Heldigvis er det mulig. Når lydinformasjonen uttrykkes gjennom tallverdier snakker vi om digital lyd.
I maskinens lydkort oversettes (konverteres) analoge signaler til digitale. Vi ser da at det analoge signalet samples (måles). Kvaliteten på lyden beror på kvaliteten av samplingen.

Digital lyd er en bred betegnelse på all lyd som er lagret som tall (digits).

Det fins altså digal lyd på en CD, en MiniDisk, et DAT-bånd og en datamaskin.
Det fins også digital lyd på videokamraer(DV) og på DVD -plater.