Problemstilling (problemformulering)

Når du skal arbeide med prosjekt, skal du sikkert jobbe i gruppe sammen med noen i klassen din, og dere skal finne ut noe om et emne som lærerne deres har bestemt at dere skal jobbe med, fordi det er viktig i forhold til læreplanen deres. I den aller første fasen er det forskjellige måter å gå fram på, men det gjelder iallfall å komme fram til gode spørsmål som dere skal prøve å finne svaret på. Denne typen prosjektarbeidsspørsmål kalles ofte problemstilling. Noen synes det er et lite lurt ord, for en tenker gjerne på noe vanskelig når en hører ordet problem. Det det dreier seg om, er at dere skal løse et problem i betydningen finne ut om noe. Hele poenget er å lære noe, både innenfor det temaet dere jobber med, og selve arbeidsmåten dere bruker for å nå det målet.

Før dere kommer til selve problemstillingen, er det lurt å kaste mange idéer ut i lufta og få fram ting dere vet fra før og kanskje noe dere lurer på. Denne delen av prosjektarbeidet kalles gjerne idémyldring eller brainstorm.

Det gjelder å holde prosjektarbeidet sitt innenfor rammer som lar seg gjennomføre på den tida dere har satt av til det. Derfor må du komme fram til en problemstilling, en klar oppgave som dere skal løse i gruppa deres.

• Det kan være lurt å formulere undrespørsmål for seg selv:
• Jeg lurer på hva.....er?
• Jeg lurer på hvordan det har seg at.....?
• Jeg lurer på hvorfor.....?
• Jeg lurer på hva vi kan gjøre for å ....?

Lærere som har jobbet mye med prosjektarbeid, sier at en god problemstilling åpner for mange typer spørsmål, både spørsmål om årsaker og om hva som kan gjøres for å forbedre en situasjon for noen, for eksempel. En som har tenkt mye på hva prosjektarbeid er, har laget denne oversikten over forskjellige typer spørsmål (Theo Koritzinsky 1997):

1	Faktaspørsmål	Gir grunnleggende begreper og informasjon. Spørsmål: Hva / Hvor/ Hvem er...? Hvordan virker...?
2	Forklaringsspørsmål	Forklarer sammenhenger. Spørsmål: Hvorfor er det slik at...?
3	Vurderingsspørsmål	Avdekker synspunkter og holdninger. Spørsmål: Hva synes vi om...? Hvilken holdning har vi til...?
4	Handlingsspørsmål	Sporer til handling. Spørsmål: Hva kan vi gjøre for å...?

En problemstilling kan også uttrykkes som en påstand, og så blir selve prosjektarbeidet å komme med argumenter for og imot denne påstanden. Et eksempel fra et prosjekt på Ringstabekk skole er påstanden ”Det er lærerne som er årsaken til volden på skolen”. Prosjektet var så å undersøke om dette stemmer.

Det kan lønne seg å sjekke litt i oppslagsverk og bøker for å prøve ut om det finnes passe mye stoff med passe vanskelighetsgrad om det emnet dere har lyst til å jobbe med, eller om dere bør avgrense eller forandre på problemstillingen allerede i starten. Det kan også være at dere trenger å forandre litt på den lenger ut i prosessen også. Her kan det være lurt å spørre veileder om råd.

Så gjelder det å planlegge arbeidet godt. Dere kan lage en prosjektplan. Men før du kommer så langt, kan det hende du og din gruppe kan ha nytte av å lage et elektronisk tankekart.