Ytringsfrihet
Retten til ytrings- og meningsfrihet er sentrale menneskerettigheter. De er sikret i Norges grunnlov (§100) og er klart uttrykt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter (Artikkel 19) og i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter(artikkel 19), og i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (artikkel 10). I Barnekonvensjonens artikler 12 og 13 ser vi også hvordan ytringsfriheten er formulert.
I norsk sammenheng er ytringsfrihet nær knyttet til hensynet til samfunnet. Det er ikke først og fremst snakk om individets rett til å ytre seg på hvilken som helst måte en vil. (Se på ordlyden i de dokumentene som er nevnt ovenfor og finn ut hvordan dette kommer tydelig fram).
Ytringsfriheten kommer lett i konflikt med andre rettigheter, for eksempel retten til ikke å bli offer for rasediskriminering. § 135a i Straffeloven handler om rasistiske ytringer. Fra 10. januar 2003 er det kommet et tillegg som inkluderer bruk av symboler i denne sammenhengen, altså ikke bare språklige ytringer. Det var dissens i Høyesterett omkring denne bestemmelsen.
I denne sammenhengen er det naturlig å nevne at nasjonale minoriteter
eller urfolk også har krav på ytringsfrihet. I Norge gis
det støtte til samiske aviser.
| MR-Erklæringen | Artikkel 19. Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelses-middel og uten hensyn til landegrenser. |
SPR-konvensjonen |
Art 19. 2. Enhver skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn til landegrenser, enten i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg. 3. Utøvelsen av de rettigheter som er fastsatt i denne artikkels paragraf 2 medfører særlige forpliktelser og et særlig ansvar. Den kan derfor gjøres til gjenstand for visse begrensninger, som dog må være fastsatt ved lov, og være nødvendige av hensyn til: a. Respekten for andres rettigheter eller omdømme. b. Beskyttelsen av den nasjonale sikkerhet, den alminnelige samfunnsorden (ordre public), eller den offentlige helse eller moral. |
| EUR-MR-konvensjonen | Art 10. Ytringsfrihet 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet. |
Barnekonvensjonen |
Artikkel 121. 2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med ved-kommende lands saksbehandlingsregler. Artikkel 131. 2. Utøvelsen av denne rett kan være gjenstand for visse be- grensninger, men disse skal bare være slike som er foreskrevet ved lov og er nødvendige:(a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme; eller(b) til vern av den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public) eller den offentlige helse eller moral. |
Barnekonvensjonen |
12 13 14 17 |

