:: Introduksjon :: Prosjektarbeid :: Emner :: Ressurser :: Verktøy :: Lærerrommet  

Ytringsfrihet

Retten til ytrings- og meningsfrihet er sentrale menneskerettigheter. De er sikret i Norges grunnlov (§100) og er klart uttrykt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter (Artikkel 19) og i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter(artikkel 19), og i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (artikkel 10). I Barnekonvensjonens artikler 12 og 13 ser vi også hvordan ytringsfriheten er formulert.

I norsk sammenheng er ytringsfrihet nær knyttet til hensynet til samfunnet. Det er ikke først og fremst snakk om individets rett til å ytre seg på hvilken som helst måte en vil. (Se på ordlyden i de dokumentene som er nevnt ovenfor og finn ut hvordan dette kommer tydelig fram).

Ytringsfriheten kommer lett i konflikt med andre rettigheter, for eksempel retten til ikke å bli offer for rasediskriminering. § 135a i Straffeloven handler om rasistiske ytringer. Fra 10. januar 2003 er det kommet et tillegg som inkluderer bruk av symboler i denne sammenhengen, altså ikke bare språklige ytringer. Det var dissens i Høyesterett omkring denne bestemmelsen.

I denne sammenhengen er det naturlig å nevne at nasjonale minoriteter eller urfolk også har krav på ytringsfrihet. I Norge gis det støtte til samiske aviser.

MR-Erklæringen Artikkel 19.
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelses-middel og uten hensyn til landegrenser.

SPR-konvensjonen
(sivile og politiske
rettigheter)

Art 19.
1. Enhver skal ha rett til meningsfrihet uten inngrep.

2. Enhver skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn til landegrenser, enten i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg.

3. Utøvelsen av de rettigheter som er fastsatt i denne artikkels paragraf 2 medfører særlige forpliktelser og et særlig ansvar. Den kan derfor gjøres til gjenstand for visse begrensninger, som dog må være fastsatt ved lov, og være nødvendige av hensyn til: a. Respekten for andres rettigheter eller omdømme. b. Beskyttelsen av den nasjonale sikkerhet, den alminnelige samfunnsorden (ordre public), eller den offentlige helse eller moral.

EUR-MR-konvensjonen

Art 10. Ytringsfrihet
1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Barnekonvensjonen
(lang versjon)

Artikkel 121.
Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med ved-kommende lands saksbehandlingsregler.

Artikkel 131.
Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte friheten til å søke, motta og utbre informasjon og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, hva enten det skjer muntlig, i skrift eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom noe annet medium etter barnets valg.

2. Utøvelsen av denne rett kan være gjenstand for visse be- grensninger, men disse skal bare være slike som er foreskrevet ved lov og er nødvendige:(a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme; eller(b) til vern av den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden (ordre public) eller den offentlige helse eller moral.

Barnekonvensjonen
(kortversjonen)

12
Å si sin mening
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

13
Få og gi informasjon
Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.

14
Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om sine rettigheter i slike spørsmål.

17
Massemedia
Staten skal sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap, sosiale ferdigheter og velvære, og til å lage eget barnestoff, også for minoritetsbarn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon

© 2004 Elarena