:: Introduksjon :: Prosjektarbeid :: Emner :: Ressurser :: Verktøy :: Lærerrommet  

Faktaark om ytringsfrihet

Hva er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet er en menneskerettighet, dvs. en rettighet som du har i kraft av at du er et menneske. Du har rett til både å søke informasjon, motta informasjon og selv meddele informasjon til andre. Du har rett til å kritisere den politikken som blir ført i landet, og du har rett til å la din stemme bli hørt ved politiske valg. Ytringsfriheten er en av de sivile og politiske rettighetene du har som borger i landet. Ytringsfriheten er en betingelse for et demokratisk styresett, også på skolen der du går.

Hva er en ytring for noe?

En ytring er mer enn bare noe du sier eller skriver. Mennesker uttrykker seg på mange ulike måter; vi lager bilder, vi tar fotografier, vi lager filmer, musikk, vi kler oss i forskjellige klær, velger hårfrisyre, osv. Når vi snakker eller skriver språket vårt, kan det være dikt eller noveller, graffiti, artikler som trykkes i aviser eller ukeblader, reklame, hjemmesider på Internett, for å gi noen eksempler.

Hvilke bestemmelser er det som gjelder?

Ytringsfriheten i Norge er vernet av den norske grunnloven.
I § 100 står det at frimodige ytringer om måten staten blir styrt på og en hvilken som helst annen "Gjenstand" er tillatt for alle. Ytringsfriheten er en av de sivile og politiske rettighetene som er sikret gjennom Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter fra 1966 (Artikkel 19). Den er gjort til en del av norsk lov. Artikkel 19 sier:

1. Enhver skal ha rett til meningsfrihet uten inngrep.
2. Enhver skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn til landegrenser, enten i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg.
3. Utøvelsen av de rettigheter som er fastsatt i denne artikkels paragraf 2 medfører særlige forpliktelser og et særlig ansvar. Den kan derfor gjøres til gjenstand for visse begrensninger, som dog må være fastsatt ved lov, og være nødvendige av hensyn til:
a. Respekten for andres rettigheter eller omdømme.
b. Beskyttelsen av den nasjonale sikkerhet, den alminnelige samfunnsorden (ordre public) , eller den offentlige helse eller moral. Menneskerettighetsloven ble vedtatt 21. mai 1999.

Noen problemer eller tankekors eller dilemmaer

Noen ganger vil ytringsfriheten komme i konflikt med andre bestemmelser eller rettigheter. Hvis den andre rettigheten er en lovbestemmelse, vil den gjelde framfor ytringsfriheten. Et eksempel kan være når vernet mot å bli offer for rasistisk og nedverdigende behandling blir vurdert som viktigere enn friheten til å ytre hva en vil. Andre eksempler er når friheten til å drive reklame for at produkt strider mot friheten til å slippe å bli utsatt for kjønnsdiskriminering og ringeakt, og når staten har sensur på filmer som inneholder voldsscener.

Brudd på ytringsfriheten

Det er brudd på ytringsfriheten når myndighetene i et land sensurerer det du har tenkt å skrive eller si, dvs. at de krever å lese gjennom på forhånd og kan nekte deg å publisere det du hadde på hjertet. Det er også brudd på ytringsfriheten når du blir sendt i fengsel eller blir straffet på annen måte for å ha meldt fra om noe du mener er galt. Brudd på ytringsfriheten fra staten sin side kan også være indirekte, hvis avisen du jobber i ikke lenger får støtte og blir nedlagt.

Noen nyttige lenker

Den norske grunnloven
Barnekonvensjonen
Amnesty Norge
Menneskerettsloven av 21. mai 1999

© 2004 Elarena