Verdenserklæringen om menneskerettighetene

De forente nasjoners sentrale dokument Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble underskrevet i 1948, i Paris. Du kan finne nettutgaver av den mange steder, men vi har valgt å vise deg veien til Amnesty Norges versjon. På FN-Sambandets sider finner du mer stoff om erklæringen også. Og her er en nyoversatt utgave som er utviklet av Norsk senter for menneskerettigheter.

Det er flere som mener at Verdenserklæringen ikke er noe bra navn på dette dokumentet. På engelsk heter den The Universal Declaration of Human Rights. Ordet universal peker på at menneskerettighetene gjelder for alle – uansett kjønn, hudfarge, hjemsted, økonomi.

 

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

• Det var til sammen 48 land som var representert i FN-forsamlingen som i 1948 som stemte ja til Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

• Det var ingen medlemsland som stemte mot Verdenserklæringen.

• 8 stater unnlot å stemme.

Verdenserklæringen er i seg selv ikke juridisk bindende for noen stater. Den er snarere en erklæring om moralske grunnprinsipper. Se på ordlista og sjekk opp forklaringene på konvensjon, ratifisering for å finne ut hva som må til for at innholdet i en verdenserklæring kan bli juridisk bindende.