Magna Carta
Magna Carta er et lovdokument som ble utarbeidet i England i 1215
etter at det hadde vært mange stridigheter mellom kongen, biskoper
og baroner. Kong Johan satt ved makten da loven ble vedtatt. Mange
av de sakene som tas opp i Magna Carta er reaksjoner på ordninger
som fungerte dårlig i samfunnet. F.eks. var folk lei av at kongens
skoger vokste mens de som bodde i utkanten fikk sine områder
redusert. De var lei av kongens vilkårlige krav om skatt og i
det hele tatt kongemaktens enevelde.
Det som senere er blitt kalt "Habeas Corpus"-loven (hele
teksten er forfattet på latin faktisk), dreier seg om retten
til å få sin sak skikkelig prøvet ved lov og dom.
Denne forbedringen av en persons frihet gjaldt bare frie menn, og dem
var det ikke så mange av i landet. Nederst på rangstigen
i middelalderens føydalsystem stod bonden, som var i tjeneste
hos noen og altså ikke var en fri mann. Likevel ser en gjerne
Magna Carta som et tidlig eksempel på et menneskerettighetsdokument.
Her ser du Artiklene 39 og 40 i engelsk språkdrakt:
(39)
No free man shall be seized or imprisoned, or stripped of his rights
or possessions, or outlawed or exiled, or deprived of his standing
in any other way, nor will we proceed with force against him, or send
others to do so, except by the lawful judgement of his equals or by
the law of the land.
(40)
To no one will we sell, to no one deny or delay right or justice.
I begynnelsen av loven får også kirken en friere stilling
i forhold til kongen. Kirken sikres hermed rett til selv å utnevne
sine folk uten innblanding fra kongen.
Her er engelskmannen Rudyard Kiplings dikteriske gjengivelse av innholdet
i loven.
At
Runnymede, at Runnymede, |
Hele diktet heter What Say the Reeds at Runnymede? etter det stedet
i Sør-England der Magna Carta ble underskrevet.
Lenker
• Her
kan du se bilde av Magna Carta-manuskriptet.
• Informasjon
om føydalsystemet i England i middelalderen (på engelsk)