Retten til utvikling

Retten til utvikling er et spørsmål som har blitt diskutert livlig i FN-systemet. Etter Verdenskonferansen om menneskerettigheter som ble holdt i Wien i 1993, der det var ønskelig å se på hvordan det gikk med menneskerettighetsarbeidet i verden, ble det klart at retten til en rimelig velferdsstandard burde være en rettighet for alle mennesker. Dette arbeidet er en videreutvikling av både Verdenserklæringen og konvensjonene, siden det er et forsøk på å sikre en minimumsstandard som må være et faktum for at de andre menneskerettighetene kan bli realisert. En erklæring om retten til utvikling ble vedtatt i FNs generalforsamling allerede i 1986. FNs menneskerettighetskommisjon har nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal arbeide med retten til utvikling. Hovedproblemet er at landene ikke er enige om det er statenes eget ansvar å sikre retten til utvikling eller om det er et internasjonalt ansvar.

FN har satt opp en rekke Tusenårsmål, som har til hensikt å få bukt med fattigdommen i verden som det aller viktigste hinder for en bærekraftig utvikling.

Lenker
Tusenårsmålene
Kritisk gjennomgang av Tusenårsmålene (Helene Bank, Ignis).
Her er en annen lenke til artikkelen på IGNIS sitt eget nettsted.