Hva betyr?

Innenfor temaet Menneskerettigheter er det enkelte ord og benevninger som går igjen og som det er viktig å kjenne til betydningen av. Her kan du finne en liste over noen av de mest sentrale. Det finnes også andre ordlister som den du finner her. Det kan være lurt å sjekke flere steder, så vil du kanskje til slutt finne en god forklaring på det du lurer på.

A
artikkel
De enkelte leddene i Menneskerettighetserklæringen kalles artikler. De kan minne om paragrafer i lovtekster.

B
C
D
E
erklæring
En erklæring er ikke en bindende avtale mellom parter etter folkeretten. Den kan være en resolusjon som er vedtatt i FNs generalforsamling. En erklæring er et dokument der de som har skrevet under (som er lovmessige representanter for sine regjeringer) uttrykker at de er enige om visse mål og prinsipper. Innholdet i en erklæring innebærer en moralsk forpliktelse, men er ikke juridisk bindende. Menneskerettighetserklæringen fra 1948 er et slikt dokument om hva slags mål mange land ønsker å arbeide mot. Det er en rettesnor. For å knytte Verdenserklæringen til lovverket måtte det utarbeides konvensjoner. Det viste seg at det ble nødvendig med to konvensjoner, som begge ble vedtatt i 1966.
F
folkeretten
Med folkerett menes det rettssystem som regulerer forholdet mellom statene, i deres egenskap av å være stater. I tillegg inkluderes internasjonale organisasjoner og enkeltinvider som subjekter i folkeretten. På engelsk brukes betegnelsen "public international law", eller oftere og oftere "international law".
G
H
høykommissær for menneskerettigheter
Dette er en stilling som ble opprettet etter verdenskonferansen for menneskerettigheter i 1993 for å arbeide med menneskerettighetsspørsmål.
IinstrumenterInstrumenter i menneskerettighetssammenheng er viktige dokumenter som erklæringer, konvensjoner, tilleggsprotokoller.integritetsregler
J
K
konvensjon
En konvensjon er et juridisk bindende dokument når et visst antall land har forpliktet seg ved underskrift til å følge den. Denne types underskrift kalles ratifisering av konvensjonen. Andre ord som brukes om slike internasjonale avtaler som konvensjoner er traktat, pakt. Konvensjonen setter også opp hvilke organer som skal fortolke og overvåke gjennomføringen av konvensjonene. Eksempler: Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966), konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), men også den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950.
L
M
N
O
P
Q
R
ratifisering
Når en stat ratifiserer en konvensjon, forplikter den seg til å gjøre konvensjonens innhold til gjeldende lov i landet, enten ved at konvensjonen skal gjelde som lov i seg selv, eller at landets lov skal stemme overens med konvensjonen. Det er landets lovgivende forsamling, hos oss Stortinget, som godkjenner avtalen.resolusjonEn resolusjon er et vedtak, for eksempel i Menneskerettighetskommisjonen, om en erklæring.

rettskilde
De momenter (lover, forskrifter, forarbeid til lover, rettspraksis, annen praksis, folks rettsoppfatning, juridisk litteratur, reelle hensyn) som anses relevante når man skal løse et rettsspørsmål ut fra gjeldende rett. «Juridisk oppslagsbok», KA 1997rettssubjektI forbindelse med menneskerettighetene er det stater og ikke individer som er rettssubjekter. Det er statene som har plikter i forhold til individenes rettigheter, og ikke omvendt.
S
T
traktat
En traktat er det samme som konvensjon i denne sammenhengen.
U
universell
Det at menneskerettighetene er universelle betyr at de gjelder for alle mennesker, i kraft av at de er mennesker. Det er en annen betydning og, som diskuteres, og det er om de betyr det samme over hele verden. Siden Menneskerettighetserklæringen ble formulert av vestlige land, kan det hende at den legger vekt på verdier som har godt rotfeste i noen land, men ikke over hele kloden.
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å