Menneskerettighetsvernet

I tillegg til de grunnleggende idealene og verdiene som setter menneskerettighetene høyt, og som organisasjoner arbeider for å opplyse om og sørge for å holde ferskt i barn og unges bevissthet, er det det juridiske apparatet som kan sikre at disse verdiene kommer lenger enn til manifester og festtaler. Det gjelder både det internasjonale planet, det regionale planet i FN (Norge er en del av regionen Europa i FN-sammenheng), og til slutt det nasjonale planet, hva som skjer i vårt eget land. På det verdimessige planet gjelder arbeidet for menneskerettigheter helt ned til klassen din selvfølgelig, men her er vi opptatt av det rettsvernet som gjelder i kraft av lover. Når et land slutter seg til en konvensjon, dvs. ratifiserer den, forplikter landet seg til enten å gjøre innholdet i konvensjonen til landets gjeldende lov eller i det minste å gjøre sine lover slik at de samsvarer med konvensjonen. For hver konvensjon er det også stilt opp hvilke institusjoner som skal overvåke at konvensjonene virkelig blir gjennomført.

Internasjonalt

Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948) danner grunnlaget for to konvensjoner (1966), om sivile og politiske rettigheter, og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I årene etter at disse konvensjonene ble vedtatt har det kommet nye spesialkonvensjoner som presiserer og videreutvikler innholdet i dem. Eksempler på dette er konvensjonen om kvinners rettigheter (1979), barns rettigheter (1989), mot tortur (1984) og mot rasediskriminering (). Du kan se nærmere på alle disse konvensjonene hvis du vil ved å gå til FN-Sambandets sider.
Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter blir fortolket og overvåket av FNs
menneskerettighetskomité. Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fortolkes og overvåkes av en FN-komité med samme tittel, FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Regionalt

På det regionale planet, som for oss betyr i Europa, har Europarådet utarbeidet mange konvensjoner. For det første fikk Europa sin egen menneskerettighetskonvensjon i 1950. Det er den europeiske menneskerettighetsdomstolen som fortolker og overvåker den europeiske konvensjonen.

Nasjonalt

10. mai 1999 fikk Norge en egen Menneskerettighetslov, som i realiteten betyr at de to hovedkonvensjonene som vi har skrevet under på, i tillegg til Europarådets menneskerettighetskonvensjon av 1950, nå gjelder som lov i landet vårt. Myndighetene har plikt på seg til å sørge for at denne loven overholdes. Det foregår også et arbeid med å inkorporere Barnekonvensjonen og vurdere innarbeiding av konvensjonen om kvinners rettigheter. Andre konvensjoner som er under behandling er FNs torturkonvensjon og konvensjonen mot rasediskriminering.
For å styrke myndighetens innsats for menneskerettighetene i et land, anbefalte Verdenskonferansen om menneskerettigheter som ble holdt i Wien i Østerrike i 1993 at alle land skulle utarbeide handlingsplaner for menneskerettigheter og så skrive årsrapporter om arbeidet etterpå. Norge har fulgt opp denne anbefalingen. Ved å lese slike årsrapporter kan en få en grei oversikt over hva Norge gjør innenfor dette området.

FN:
· Generalforsamlingen
· Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC)
· Menneskerettighetskommisjonen
· Generalsekretæren
· Sikkerhetsrådet
· Den internasjonale domstolen i Haag
· Overvåkingskomiteer i forhold til konvensjonene (periodiske rapporter)

I Europarådet:
· Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg (ikke norsk tekst)