Menneskerettigheter

Det er helt avgjørende at du forstår hva menneskerettigheter er. Det finnes ikke én definisjon som forklarer alt. Noen snakker om menneskerettigheter som en form for regler for alminnelig folkeskikk à la politimester Bastian i Kardemomme By:

Vi kan se på dem som en moralsk minstestandard. Andre legger vekt på en filosofisk forståelse av hva menneskerettigheter er for noe og trekker gjerne fram utviklingen i forskjellige kulturer og religioner opp gjennom historien. Andre igjen er opptatt av hvilke lover og bestemmelser som gjelder på dette området, i Norge og i verden. De er opptatt av hvordan menneskerettighetene sikres helt konkret.

Det er denne siste forståelsen av menneskerettigheter som står i fokus her. Etter den 2. verdenskrig, og på grunnlag av FN-charteret og Verdenserklæringen om menneskerettigheter, er det blitt utviklet rettslig bindende avtaler land imellom. Disse avtalene (traktater, konvensjoner) som er juridisk bindende, blir så tatt opp i de forskjellige landenes nasjonale lover på ulik vis og i ulik grad.
Her er noen forsøk på definisjoner av hva menneskerettigheter er.
Noen av forklaringene legger vekt på at menneskerettighetene er noen regler eller normer. En annen måte å si det på er at menneskerettighetene uttrykker hva vi har rett til bare i kraft av det at vi er mennesker. Menneskerettighetene gjelder alle mennesker; de er universelle. Dette betyr ikke at alle virkelig lever under menneskeverdige forhold. Vi ser i vårt eget land og omkring i verden at dette slett ikke er tilfelle. I noen tilfelle er det naturkreftene som forårsaker dette, i andre er det mennesker og menneskeskapte ordninger som hindrer mennesker i å få realisert sine grunnleggende rettigheter.
Hvis vi tenker på menneskerettighetene som noen regler som skal gjelde for alle mennesker, er det viktig å vite hvordan disse reglene lyder og hvor man kan finne dem. Opp gjennom historien har det vært mange forsøk på å uttrykke hvordan mennesker bør oppføre seg mot hverandre. Som et eksempel kan vi nevne at "den gylne regel" som vi kjenner fra Bibelen, og som lyder slik:
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem,
(Matt. 7,12) finnes i de andre store religionene også. Du kan se en interessant oversikt her. Men som oftest når vi snakker om menneskerettighetene, så tenker vi på de 30 artiklene i den Menneskerettighetserklæringen som FN sluttet opp om 10. desember 1948, like etter den 2. verdenskrigen. En erklæring om grunnleggende menneskerettigheter er ikke juridisk bindende på de statene som skriver under på den. Menneskerettighetserklæringen er mer som en målsetning og en rettesnor for hva som bør være minstekrav for et godt liv for et menneske. I tiden like etter den store verdenskrigen var det lett å få mange til å være enige om å unngå mer av de lidelsene som krigen førte med seg. For å få til et skikkelig vern om menneskerettighetene som kan gjelde på tvers av landegrenser, har det etter 1948 blitt framsatt forskjellige traktater eller konvensjoner som tar for seg ulike artikler i erklæringen og gjør dem bindende. Sjekk ordlista i menyen til venstre for å få en forklaring på hva de ulike dokumentene (erklæring, traktat, konvensjon, osv.) innebærer.
Det som står fast, er selve grunndefinisjonen av menneskerettigheter: Du har visse rettigheter rett og slett i kraft av det at du er et menneske. Menneskerettighetene skal altså gjelde alle mennesker. Vi vet samtidig at det ikke fungerer slik i det virkelige liv. Vi håper at du kan finne hjelp og stoff her hvis du vil ta for deg ett eller annet emne innenfor menneskerettighetsproblematikken, enten det er spørsmål om hvordan det står til med menneskerettighetene helt lokalt der du bor, i Norge, i Europa, i vår vestlige verden – eller i hele verden

• Vern av menneskerettighetene
• Tidslinje
• Grunnleggende menneskelige behov
• Etisk og juridisk forståelse av begrepet
• Strukturen i en menneskerett
• Fra menneskerettighetserklæring til menneskerettighetslov
• FNs menneskerettighetsorganer