storyline

Storylinepedagogikken

Storylinepedagogikk er den norske betegnelsen på the storyline approach to teaching. Metoden oppstod i Skottland på midten av 1960-tallet, da landet innførte en ny læreplan som krevde stor grad av tverrfaglig organisering. For å lette dette arbeidet for lærerne foreslo en gruppe lærerutdannere en tilnærming som tok utgangspunkt i barns lek, eksempler fra livet selv og modellbygging. Det var først senere at tanken om en rød tråd gjennom læringsarbeidet ble utviklet, dvs. selve fortellingslinjen. Du kan lese et intervju med den mest sentrale storyline-pedagogen Steve Bell (bildet) her. Storyline er en tilnærmingsmetode i kraft av seg selv, og det vil være opplagt at en metodikk som er utviklet for tverrfaglig arbeid, egner seg spesielt godt til temaet menneskerettigheter, som nettopp har relevans sett fra ulike fags ståsted (KRL, samfunnsfag, norsk, engelsk, musikk, osv) og på tvers av disse.

Storyline og prosjektarbeid
En storyline kan også fungere godt som starten på et prosjektarbeid, altså som en trigger i en viss forstand. I boka 1 fra Ringstabekk skole i Bærum (I det følgende forkortet MPR) blir storyline en slags garanti for at ikke selve problemstillingsfasen i et prosjektarbeid skal bli for lærerstyrt. Et sentralt punkt i alt prosjektarbeid slik Ringstabekklærerne ser det, er nettopp at prosjektarbeidet ”tar utgangspunkt i elevenes egne erfaringer” (s. 25). Dette kan tolkes på flere måter. På den ene siden kan en tenke seg at ethvert ”skolsk” tema slik det defineres ut fra læreplanens krav, skal få en tilnærming som tar utgangspunkt i hvordan elevene opplever det. I tilfeller der temaet ikke berører elevenes hverdag direkte, men der de uansett må forholde seg til spørsmålene siden de nå engang står i læreplanen, så skal problemstillingen bestemmes av elevene (med hjelp av lærer i rollen som veileder).

En annen mulig kopling mellom storyline og prosjektarbeid er anledningen til å gå i dybden når det gjelder enkelte spørsmål som dukker opp under arbeidet. Hvis det dukker opp mange problemstillinger under en idémyldring, er det mulig å notere alle disse (ha dem i "banken"), og så la disse bli emner for prosjektarbeid som en oppfølging, eller som en mulighet til mer arbeid for elever som har lyst og tid til å gjøre mer. I neste instans kan denne kunnskapen komme hele klassen til nytte.

Introduksjon til storyline
Storylinepedagogikken har sin store styrke i at elevene får anledning til å lære innenfor flere fag samtidig gjennom å arbeide med ulike spørsmål og aktiviteter omkring en fortelling. Det er selve læringsforløpet som er strukturert som en fortelling: dette er selve storyline'n. Det er læreren eller oftest et lærerteam som lager fortellingsstrukturen og så bruker elevene sine kunnskaper og kreative evner til å dikte videre. De må samarbeide og søke ulike kilder for å løse problemer, dvs. finne svar på forskjellige nøkkelrpørsmål som bringer fortellingen videre.

Som vi kjenner til, har en fortelling eller en historie gjerne en begynnelse der aktørene blir presentert, tid og sted blir beskrevet før selve handlingen begynner å utvikle seg. Typisk for en fortelling er også at handlingen utvikler seg mot et kritisk punkt og at spenningen utløses til slutt; fortellingen får en avslutning.

Fortellingen som sjanger fengsler oss igjen og igjen i alle faser av livet, enten den opptrer i bøker, som muntlig overlevering, på film eller på tv. Det er denne fascinasjonen storylinepedagogikken trekker veksler på. Det ligger en motivasjon i å arbeide med fagstoff som henger sammen og som settes inn i en sammenheng som har mening for deg.

Nøkkelspørsmål
Nøkkelspørsmål er en sentral del av denne pedagogikken. I skolen har vi vært vant til at læreren stiller faktaspørsmål som det finnes ett rett svar på. Nøkkelspørsmål kjennetegnes derimot ved at de er åpne; de har ikke ett fasitsvar. De åpner for at elevene må undersøke hvordan ting henger sammen.
Når ble Menneskerettserklæringen underskrevet?
er m.a.o. ikke et nøkkelspørsmål. Her finnes ett historisk korrekt svar. Det er viktig å kunne svaret på dette spørsmålet når man jobber med temaet menneskerettigheter, men som spørsmål er det er ikke egnet til å sette i gang refleksjon og stor aktivitet. Et nøkkelspørsmål vil da heller være:
Hva tror dere er de viktigste behov et menneske mp få dekket for å kunne ha et godt liv?

Mer om storylinepedagogikken

grunnprinsipper i storyline
bakgrunn
partnerskap i læring
storyline-opplegg
lenker
eksempel på bruk av storyline i skolers internasjonaliseringsarbeid
(UNESCOs skolenettverk ASP)

Gode eksempler og idéer
· R’s ”Regnbuegata”

____________________

1. Bolstad, Bjørn (red.) (2001), Moderne pedagogikk: Teori og praksis ved Ringstabekk skole (Oslo: Universitetsforlaget)




	:: Introduksjon :: Prosjektarbeid :: Emner :: Ressurser :: Verktøy :: Lærerrommet
Introduksjon L97 MR-undervisning Tilgjengelighet Læringssyn Mer enn fakta Arbeidsmåter - storyline - pbl - prosjektarbeid Digitale media	Storylinepedagogikken Storylinepedagogikk er den norske betegnelsen på the storyline approach to teaching. Metoden oppstod i Skottland på midten av 1960-tallet, da landet innførte en ny læreplan som krevde stor grad av tverrfaglig organisering. For å lette dette arbeidet for lærerne foreslo en gruppe lærerutdannere en tilnærming som tok utgangspunkt i barns lek, eksempler fra livet selv og modellbygging. Det var først senere at tanken om en rød tråd gjennom læringsarbeidet ble utviklet, dvs. selve fortellingslinjen. Du kan lese et intervju med den mest sentrale storyline-pedagogen Steve Bell (bildet) her. Storyline er en tilnærmingsmetode i kraft av seg selv, og det vil være opplagt at en metodikk som er utviklet for tverrfaglig arbeid, egner seg spesielt godt til temaet menneskerettigheter, som nettopp har relevans sett fra ulike fags ståsted (KRL, samfunnsfag, norsk, engelsk, musikk, osv) og på tvers av disse. Storyline og prosjektarbeid En storyline kan også fungere godt som starten på et prosjektarbeid, altså som en trigger i en viss forstand. I boka 1 fra Ringstabekk skole i Bærum (I det følgende forkortet MPR) blir storyline en slags garanti for at ikke selve problemstillingsfasen i et prosjektarbeid skal bli for lærerstyrt. Et sentralt punkt i alt prosjektarbeid slik Ringstabekklærerne ser det, er nettopp at prosjektarbeidet ”tar utgangspunkt i elevenes egne erfaringer” (s. 25). Dette kan tolkes på flere måter. På den ene siden kan en tenke seg at ethvert ”skolsk” tema slik det defineres ut fra læreplanens krav, skal få en tilnærming som tar utgangspunkt i hvordan elevene opplever det. I tilfeller der temaet ikke berører elevenes hverdag direkte, men der de uansett må forholde seg til spørsmålene siden de nå engang står i læreplanen, så skal problemstillingen bestemmes av elevene (med hjelp av lærer i rollen som veileder). En annen mulig kopling mellom storyline og prosjektarbeid er anledningen til å gå i dybden når det gjelder enkelte spørsmål som dukker opp under arbeidet. Hvis det dukker opp mange problemstillinger under en idémyldring, er det mulig å notere alle disse (ha dem i "banken"), og så la disse bli emner for prosjektarbeid som en oppfølging, eller som en mulighet til mer arbeid for elever som har lyst og tid til å gjøre mer. I neste instans kan denne kunnskapen komme hele klassen til nytte. Introduksjon til storyline Storylinepedagogikken har sin store styrke i at elevene får anledning til å lære innenfor flere fag samtidig gjennom å arbeide med ulike spørsmål og aktiviteter omkring en fortelling. Det er selve læringsforløpet som er strukturert som en fortelling: dette er selve storyline'n. Det er læreren eller oftest et lærerteam som lager fortellingsstrukturen og så bruker elevene sine kunnskaper og kreative evner til å dikte videre. De må samarbeide og søke ulike kilder for å løse problemer, dvs. finne svar på forskjellige nøkkelrpørsmål som bringer fortellingen videre. Som vi kjenner til, har en fortelling eller en historie gjerne en begynnelse der aktørene blir presentert, tid og sted blir beskrevet før selve handlingen begynner å utvikle seg. Typisk for en fortelling er også at handlingen utvikler seg mot et kritisk punkt og at spenningen utløses til slutt; fortellingen får en avslutning. Fortellingen som sjanger fengsler oss igjen og igjen i alle faser av livet, enten den opptrer i bøker, som muntlig overlevering, på film eller på tv. Det er denne fascinasjonen storylinepedagogikken trekker veksler på. Det ligger en motivasjon i å arbeide med fagstoff som henger sammen og som settes inn i en sammenheng som har mening for deg. Nøkkelspørsmål Nøkkelspørsmål er en sentral del av denne pedagogikken. I skolen har vi vært vant til at læreren stiller faktaspørsmål som det finnes ett rett svar på. Nøkkelspørsmål kjennetegnes derimot ved at de er åpne; de har ikke ett fasitsvar. De åpner for at elevene må undersøke hvordan ting henger sammen. Når ble Menneskerettserklæringen underskrevet? er m.a.o. ikke et nøkkelspørsmål. Her finnes ett historisk korrekt svar. Det er viktig å kunne svaret på dette spørsmålet når man jobber med temaet menneskerettigheter, men som spørsmål er det er ikke egnet til å sette i gang refleksjon og stor aktivitet. Et nøkkelspørsmål vil da heller være: Hva tror dere er de viktigste behov et menneske mp få dekket for å kunne ha et godt liv? Mer om storylinepedagogikken grunnprinsipper i storyline bakgrunn partnerskap i læring storyline-opplegg lenker eksempel på bruk av storyline i skolers internasjonaliseringsarbeid (UNESCOs skolenettverk ASP) Gode eksempler og idéer · R’s ”Regnbuegata” ____________________ 1. Bolstad, Bjørn (red.) (2001), Moderne pedagogikk: Teori og praksis ved Ringstabekk skole (Oslo: Universitetsforlaget)
	© 2004 Elarena