PBL

Problembasert læring

På én måte kan en si at både prosjektarbeidsmetoden og storylinepedagogikken er tilnærmingsmåter for problembasert læring. Elevene får i oppgave selv å utføre handlinger som har sitt utgangspunkt i problemstillinger. Enten har elevene selv formulert problemstilling og arbeidsspørsmål (som i prosjektarbeid), eller så har læreren laget nøkkelspørsmål som skal gi støt til handlinger fra elevenes side (storyline). Slik sett ser vi på problembasert læring som et overordnet begrep. Men det brukes også på en snevrere og mer konkret måte.

Problembasert læring (PBL) som metode tar sitt utgangspunkt i at elevene selv skal finne ut hva som er deres eget læringsbehov. Også denne metoden gir muligheter for tverrfaglig undervisning, siden de fleste problemer som en får lyst til å finne ut av, ikke hører til bare ett fag. Elevene blir gjerne stilt overfor et dilemma, eller et problem, ofte formulert som en tekst, eller et case. Det kan være en filmsnutt, en avisartikkel, et bilde som setter i gang prosessen. Det kan synes rart å bruke ordet problem i slike sammenhenger, for ordet assosieres ofte med noe som er vanskelig og nærmest uønskelig å måtte forholde seg til. Ordet må forstås mer i retning av forskningsspørsmål, De må bli seg bevisst hva problemet er, avgrense det, for så å kunne oppsøke kilder og finne informasjon som kan hjelpe dem å finne en løsning. Det er arbeidet med denne læringsoppgaven som er selve prosjektet; denne metoden innebærer ikke at en jobber fram mot et bestemt produkt. Ved slutten av arbeidet foretar elevene en oppsummering og finner ut hva de da vet som de ikke visste før de startet.

En regner gjerne med følgende trinn i læringsprosessen:

1. problembevissthet
2. problemdefinering
3. problemanalyse og idédugnad
4. analyse av det en vet allerede
5. planlegging og valg
6. gjennomføring
7. oppsummering og vurdering

Det finnes flere bøker om prinsippene for problembasert læring, som er mye brukt i profesjonsutdanninger, som f.eks. hjelpepleierutdanning. Her kan du lese mer om PBL til bruk i skolen.

At denne metoden kan være velegnet til arbeid med menneskerettighetsspørsmål ser ganske innlysende ut. Det er gjerne grupper som arbeider sammen, slik at den utforskende samtalen står sentralt. Ved at gruppene slipper å tenke på sluttprodukt og framføring, kan det til og med være enklere for elevene å beholde fokus på innholdssida enn når produktkravene ved et prosjektarbeid kommer inn.

Les om prosjektarbeid her.




	:: Introduksjon :: Prosjektarbeid :: Emner :: Ressurser :: Verktøy :: Lærerrommet
Introduksjon L97 MR-undervisning Tilgjengelighet Læringssyn Mer enn fakta Arbeidsmåter - storyline - pbl - prosjektarbeid Digitale media	Problembasert læring På én måte kan en si at både prosjektarbeidsmetoden og storylinepedagogikken er tilnærmingsmåter for problembasert læring. Elevene får i oppgave selv å utføre handlinger som har sitt utgangspunkt i problemstillinger. Enten har elevene selv formulert problemstilling og arbeidsspørsmål (som i prosjektarbeid), eller så har læreren laget nøkkelspørsmål som skal gi støt til handlinger fra elevenes side (storyline). Slik sett ser vi på problembasert læring som et overordnet begrep. Men det brukes også på en snevrere og mer konkret måte. Problembasert læring (PBL) som metode tar sitt utgangspunkt i at elevene selv skal finne ut hva som er deres eget læringsbehov. Også denne metoden gir muligheter for tverrfaglig undervisning, siden de fleste problemer som en får lyst til å finne ut av, ikke hører til bare ett fag. Elevene blir gjerne stilt overfor et dilemma, eller et problem, ofte formulert som en tekst, eller et case. Det kan være en filmsnutt, en avisartikkel, et bilde som setter i gang prosessen. Det kan synes rart å bruke ordet problem i slike sammenhenger, for ordet assosieres ofte med noe som er vanskelig og nærmest uønskelig å måtte forholde seg til. Ordet må forstås mer i retning av forskningsspørsmål, De må bli seg bevisst hva problemet er, avgrense det, for så å kunne oppsøke kilder og finne informasjon som kan hjelpe dem å finne en løsning. Det er arbeidet med denne læringsoppgaven som er selve prosjektet; denne metoden innebærer ikke at en jobber fram mot et bestemt produkt. Ved slutten av arbeidet foretar elevene en oppsummering og finner ut hva de da vet som de ikke visste før de startet. En regner gjerne med følgende trinn i læringsprosessen: 1. problembevissthet 2. problemdefinering 3. problemanalyse og idédugnad 4. analyse av det en vet allerede 5. planlegging og valg 6. gjennomføring 7. oppsummering og vurdering Det finnes flere bøker om prinsippene for problembasert læring, som er mye brukt i profesjonsutdanninger, som f.eks. hjelpepleierutdanning. Her kan du lese mer om PBL til bruk i skolen. At denne metoden kan være velegnet til arbeid med menneskerettighetsspørsmål ser ganske innlysende ut. Det er gjerne grupper som arbeider sammen, slik at den utforskende samtalen står sentralt. Ved at gruppene slipper å tenke på sluttprodukt og framføring, kan det til og med være enklere for elevene å beholde fokus på innholdssida enn når produktkravene ved et prosjektarbeid kommer inn. Les om prosjektarbeid her.
	© 2004 Elarena