Introduksjon for læreren

Som tema for arbeid i skolen burde menneskerettigheter stå helt sentralt. I den generelle delen av Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) slås det fast at "oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier" (s. 17), og videre presiseres det hva som ligger i dette: "vår kristne og humanistiske tradisjon legger likeverd, menneskeretter og rasjonalitet til grunn." Når elever på ungdomstrinnet arbeider med ulike emner innenfor det store temaet menneskerettigheter, jobber de med andre ord med problemstillinger som er knyttet til selve verdigrunnlaget for skolens oppgave. Det er verdt å sitere fra L97:
Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig.

Synet på menneskets likeverd og verdighet er en spore til stadig på nytt å sikre og utvide friheten til å tro, tenke, tale og handle uten skille etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. Dette grunnsyn er en varig kilde til endring av samfunnet for å bedre menneskenes kår.
Mange emner som har med menneskerettigheter å gjøre er hovedmomenter i læreplaner for ulike fag. Her kan du se en oversikt som gjelder ungdomstrinnet. Men når det gjelder et tema som har med hele verdigrunnlaget for skolen å gjøre, er det mer enn kunnskap i et fagstoff det dreier seg om. Holdninger og ferdigheter er like viktige, og disse trenger å bevisstgjøres, øves opp og integreres til en videre handlingskompetanse som elevene skal ha når de går ut i samfunnslivet. For å nå dette målet uttrykker L97 dette:
Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen
(s. 42).

En måte å utforme omgivelser på innenfor skolens virke er å organisere læringsaktiviteter på en slik måte at eleven får trent på viktige deler av en slik handlingskompetanse. Evnen til å samarbeide konstruktivt med andre er én slik delkompetanse, det å forholde seg kritisk til ulike typer informasjon er en annen, og det å ha et bevisst forhold til sin egen læring er en tredje, slik at en kan overføre erfaringene og den innsikten en har oppnådd til nye felt.
Det sier seg selv at arbeidsformer der læreren alene står og legger ut om et emne overfor passivt mottakende elever ikke egner seg særlig godt som byggestein til en slik handlingskompetanse. Det å gjøre sine egne erfaringer og kjenne ting på kroppen blir helt nødvendig. Lærerrollen i et slikt utdanningsprosjekt blir snarere å legge til rette for at elevene kan få nok øving i å gjøre vettuge valg overfor et fagstoff og i forhold til mål de har satt seg. Det er tre arbeidsmåter som peker seg ut som spesielt velegnet når det gjelder arbeid med menneskerettigheter. Disse vil bli gjennomgått hver for seg, men det blir lagt størst vekt på prosjektarbeidsmetodikken, siden denne læringsportalen er utviklet nettopp med prosjektarbeid for øyet:

· problembasert læring

· storylinepedagogikken

· prosjektarbeidsmetoden